Lumix G1
Innledning
I følge Panasonics norske pressemelding finnes det en allment utbredt oppfatning om at digitale speilreflekskameraer er både store og tunge og dermed vanskelige å håndtere. Micro Four Third er derfor en spennende nyvinning i og med at det er selve speilrefleksprinsippet som utfordres. At det er innovatørene Panasonic og Olympus som i fellesskap har utviklet konseptet, synes jeg er betryggende. Selv om de hver for seg vil tilby egne, separate kamera- og objektivmodeller så skal Micro Four Third-systemet sikre at kamera og objektiver fra ulike produsenter kan brukes om hverandre. Med Lumix G1 har Panasonic utviklet et kompakt og lett digitalkamera med utbyttbare objektiv som bruker den nye standarden som altså er kalt Micro Four Thirds System. Hele konseptet hviler på at man fjerner speil og pentaprisme som erstattes av en videosøker. Det som først og fremst skiller Micro Four Third System-standarden fra den tidligere åpne standarden Four Third er en cirka 50% kortere avstand fra objektivfatningen til bildesensoren. På grunn av den geometriske innkortingen oppnås en størrelsesmessig reduksjon og (ikke minst) vektmessige besparelser for objektivene sin del. Siden pentaprismehuset kan elimineres helt vil det bety, sammen med en speilløs struktur, at kamerahusets størrelse og vekt også kan forminskes ganske betydelig. I tillegg til en tradisjonell LCD-skjerm har kameraet et normalt plassert okular der pentaprismet og mattskiven er erstattet av en liten LCD-skjem. Den tradisjonelle optiske pentaprismesøkeren er altså erstattet av en elektronisk videosøker som Panasonic kaller Fulltime Live View Finder. Løsningen bygger på en brikke som kan levere et kontinuerlig videosignal, noe som betyr at kameraet også kan klare seg helt uten lukker. Og uten speil og uten lukker vil man faktisk se rett inn på brikken når man tar av objektivet. Bildebrikken er i prinsippet den samme som Olympus bruker i sine nåværende Four Third-modeller, noe som indikerer at målsettingen på bildesiden er å konkurrere med øvrige speilreflekskameraer med redusert brikkestørrelse. Alt i alt må det derfor kunne sies at G1 representerer noe forfriskende og samtidig helt nytt i et fotosegment som til tider kan virke svært fastlåst og konservativt. Det neste bildet viser Lumix G1 + kit-objektivet 14-45mm f/3,5-5,6 skulder ved skulder med Canon 5D + EF 35mm f/1,4L. Det er ganske betydelige forskjeller både i fysisk størrelse og vekt på tross av at begge disse kameraene er systemkamera som har omtrent samme antall piksler. G1 inkl. kit-objektiv veier litt over 0,6 kg mens 5D med et tilsvarende ojektiv (f.eks. 24-85mm f/3,5-4,5) fort har passert det doble.
Bak på kameraet sitter en stor LCD-skjerm som kan vinkles i så godt som alle retninger. Det gir en meget fleksibel LiveView-løsning som også vil fungere dersom man er i beit for et selvportrett. LCD-skjermen skrus av automatisk når øyet settes til søkeren. Øverst på kameraet til venstre sitter et lite hjul for valg av AF (autofokus) og like ved finnes en knapp for LCD-skjerm av/på. Av/på-hendelen for selve kameraet sitter under programvelgerhjulet som er plassert oppe til høyre. Her finnes også valg av opptaksmodus som stilles inn på enten enkeltbilde, seriebilder (5-6 bilder i løpet av 2 sekunder), bracketting eller 10 sekunders selvutløser. Jeg synes det er veldig bra å ha en hendel i stedet for først å måtte trykke ned en knapp og så måtte skru på et hjul (som er en mer vanlig, men mer kronglete, løsning på mange andre kamera). Lumix G1 har også et valg/justeringshjul plassert fremme rett under utløserknapp á la Nikon. Hjulet kan dessuten trykkes inn for raskt å skifte mellom valg av blender (eller lukker) og valg av eksponeringskompensasjon. Dermed har det både en sentral plassering og sentral funksjon i å kontrollere ulike parametre ved ulike innstillinger. Løsningen er glimrende synes jeg (når jeg først finner ut av det), selv om avtrykket på hjulet er så lett at det hender jeg trykker det inn uforvarende. Fordi søkeren egentlig er en LCD-skjerm kan den inneholde informasjon som digitalt kan legges over selve søkerbildet. Ved å trykke inn displayknappen kommer det frem en liten motivmeny langs øvre og nedre kant i søkerbildet. Smart. Bak på kameraet er det fire knapper i stjerneformasjon som sørger for direkte valg av ISO, hvitbalanse, lysmålermodus og AF-modus. Midt mellom disse knappene sitter det en femte knapp som fungerer som set- og menyknapp. En AF/AE-lock-knapp og en bildevisningsknapp er svært trangt plassert ved okularet. I tillegg sitter det en knapp til venstre som skrur av og på LCD-skjermen. Kameraet har (som det seg hør og bør) en innebygget liten blits. Det har også en tradisjonell blitssko hvis man ønsker å bruke kraftigere blitsutrustning. Kameraet forblir "påskrudd" mens minnebrikkeluken er åpen, noe som er ulikt andre digitale systemkamera jeg har prøvd.
På G1 er det mulig å velge noe som kalles filmmodus. Denne benevnelsen er litt misvisende fordi det ikke dreier seg om video eller filmopptak i det hele tatt. "Film" henviser til noe á la "filmkvalitet" og er rett og slett valg av innstillinger for JPG-opptak og man kan velge blant et rikholdig utvalg av ulike JPG-program. På den måten stilles en rekke ulike parametre slik at JPG-filen (forhåpentligvis) lagres til beste for motiv og lysforhold. Her har Panasonic utvist stor fantasi og samlet sett kan jeg velge blant forbausende mange alternativer. Først kan jeg velge blant 6 ulike motivtyper og deretter kan jeg velge mellom 4-5 ulike undervarianter: 1. Scenery: 1. normal 2. nature 3. architecture 4. creativ 2. Portrett: 1. normal 2. soft skin 3. indoor 4. outdoor 5. creativ 3. Sports: 1. normal 2. outdoor 3. indoor 4. creativ 4. Close-up: 1. flower 2. food 3. objects 4. creativ 5. Night portrait: 1. night portrait 2. night scenery 3. illumination 4. creativ 6. Scene mode: 1. sunset 2. party 3. baby_1 4. baby_2 5. pet Jeg føler meg rimelig trygg på at for dem som foretrekker opptak direkte til JPG vil det finnes innstillinger som passer de fleste situasjoner. Man skal imidlertid ha en ganske stor porsjon tålmodighet for å finne ut av og forstå hvordan de innvirker på opptaket og hva det er som skiller disse innstillingene. Man bør imidlertid være svært påpasselig med å skifte til "riktig" innstilling før man begynner å fotografere, fordi jeg antar at "Night Portrait 1" er et dårlig utgangspunkt hvis motivet er "Outdoor Sports". Ved fotografering til JPG er en slik feil uopprettelig. Jeg kan imidlertid ikke uttale meg om hva det er som skiller ulike modus fordi jeg (som vanlig) har konsentrert meg om å fotografere i RAW, også når jeg har utforsket G1.
Programvelgerhjulet kan roteres helt rundt i samme retning slik at jeg kommer tilbake til utgangspunktet ved kun å vri en vei. Foruten ulike filmmodus omtalt over kan jeg velge følgende innstillinger: M = Manuel. Innstilt på M velger jeg både blender og lukker med hjulet foran under utløseren, men jeg må trykke hjulet inn for å bytte mellom disse to funksjonene. Selv om hjulet på denne måten har en dobbeltfunksjon, synes jeg den er grei når jeg først venner meg til løsningen. S = Shutter (lukkerhastighet). Innstilt på S velger jeg lukkerhastighet med hjulet. Ved å trykke det inn skifter hjulet funksjon slik at det justerer eksponeringskompensasjon. A = Aperture (blender). A betyr at kameraet er innstilt på blenderprioritet. Blenderen stilles med hjulet og ved å trykke det inn, blir det innstillingshjul for eksponeringskompensasjon. P = Program. Innstillingen betyr at kameraet settes til full automatikk, noe som gjør at både lukker og blender justeres. Begge verdiene justeres parallelt når lyset endres, men jeg kan velge hva som skal prioriteres, avhengig av hvilken vei jeg dreier hjulet. Et lett trykk på hjulet så justerer det eksponeringskompensasjon. Elegant. Når jeg har valgt modus og trykker på Q-menyknappen på toppen, kommer det opp mulighet for å endre innstillinger direkte på displayet, en oversiktlig løsning som kommer på stadig flere DSLR. Ved å trykke menyknappen når jeg har valgt program, kan jeg velge direkte mellom undervalg. Eksponeringskompensasjonen kan stilles i 3 hele trinn +/-, noe som er mer enn tilstrekkelig i de aller fleste normale fotosituasjoner situasjoner og som dermed også tilfredsstille dem som driver med HDR-teknikken.
LUMIX G1 - et utvalg tekniske spesifikasjoner: - 13,0 x 17,3 mm Live MOS bildebrikke - 12,1 Mp (ca. 4000x3000) - Kalibrert følsomhet: ISO100-ISO3200 - RAW, JPG - 12bit A/D-prosessor - LCD-søker m/1,4K bildepunkt, 60fps (oppdateringer pr. sekund) - 100% søkerdekning - 1,4x søkerforstørrelse (m/ 50mm objektiv) - 3 bps (bilder pr. sekund) - 3" LCD-skjerm m/460000 bildepunkt, utfellbar/ dreibar - 23 punkters kontrast-AF - LiveView med 100% dekning - Vekt: 380g + batteri, 630g inkl. batteri og kit-objektiv - Ytre mål: b=124mm , h=84mm , d=45mm
Førsteinntrykk
Slik jeg vurderer Lumix G1 vil det antakelig være to prinsipielt svært ulike grupper som kommer til å vurdere dette kameraet. Den ene gruppen har høyst sannsynlig erfaring med DSLR men ønsker seg noe lettere og mer kompakt, uten at det går ut over bildekvaliteten. Den andre gruppen har ganske sikkert allerede erfaring med et eller flere kompaktkamera men ønsker seg bedre kontroll og bedre bildekvalitet, aller helst i et så lite og kompakt kamerahus som mulig. Jeg synes derfor det er naturlig å vurdere Lumix G1 på to ulike måter og ut fra to ulike forutsetninger. G1 er imidlertid først og fremst lansert som et systemkamera. Den store fordelen er selvsagt at det er mulig å bytte objektiv. Jeg har bare benyttet kit-objektivet, men det gir strålende optisk resultat også på full åpning og Lumix G1 gir bildemessige resultater som langt overgår kompaktkameraer. Fordi bildebrikken er vesentlig større enn de som sitter i kompaktkameraene, gir G1 en imponerende detaljeringsgrad i bildene. Strålende optikk og nominell oppløsning på 12,1Mp gir derfor et godt utgangspunkt for god detaljoppløsning fordi bildebrikken klarer å fange den gode optiske ytelsen. Lumix er også utrustet som et moderne DSLR, noe som gir mange ulike bruksmuligheter, god kamerateknisk kontroll og rask respons. Spesielt er muligheten for å bruke egen søker i tillegg til LCD-skjermen noe jeg synes er en stor fordel i forhold til kompaktkameraene. Jeg kan faktisk velge å få opp visning av siste eksponering direkte i søkeren. Det kan være nyttig fordi jeg umiddelbart kan se hvordan opptaket blir, uten en gang å ta øyet fra okularet. Personlig synes jeg imidlertid det er forstyrrende fordi jeg mister den visuelle kontakten med selve motivet noen sekunder. Når så bildevisningen avsluttes etter angitte tidsfase må jeg konsentrere meg på nytt og dermed mister jeg arbeidsflyten. Likevel ser jeg ikke bort fra at andre kan begeistres av denne muligheten. Jeg antar at de som velger Lumix G1 fremfor et kompaktkamera ønsker god kvalitet rett ut av kameraet, men uten at de nødvendigvis ønsker å sette seg inn i RAW-filens hemmeligheter med tilhørende programmer. I forhold til kompaktkamera har G1 betydelig bedre filkvalitet. Selv ISO1600 kan benyttes med godt resultat. Dessuten har kameraet mange og komplekse muligheter for å gjøre individuelle innstillinger, ikke minst gjennom det rikholdige programutvalget for JPG-opptak.
En av de største innvendingen mot de fleste kompaktkameraer er den merkbare utløserforsinkelsen. Lumix G1 har rask utløserrespons, omtrent på høyde med andre moderne DSLR, noe som gjør at jeg har presis kontroll over utløserøyeblikket. På tross av en imponerende kompakt utførelse er Lumix G1 betydelig større enn de fleste kompaktkameraer. Med påmontert objektiv går det ikke ned i en normal jakkelomme, noe som betyr at det har omtrent samme størrelse som de såkalte superzoomene. Dermed er G1 for stort til at det kan ligge anonymt i lommen og må i stedet bæres i hånden eller i reim over skulderen. I noen tilfeller kan derfor et kompaktkamera være en mer hensiktsmessig løsning fordi bildekvalitet og ISO-egenskaper er underordnet lommeformat og tilgjenglighet. Kameraet har svært små, lave og spinkle knapper. Jeg synes derfor det er uventet vanskelig å bruke fordi jeg svært ofte må ta kameraet fra øyet og sjekke visuelt når ulike ting skal justeres eller stilles inn. At det gjenstår noe på selve designet av brukergrensesnittet kan eksemplifiseres i måten følsomheten velges. Da vises ISO-verdiene som to tallrekker på LCD-skjermen, noe som i utgangspunktet er en god idé. Disse tallene er imidlertid skrevet slik at man havner på ISO640 nedenfor ISO100, ISO1250 nedenfor 200 og ISO2500 nedenfor ISO400 hvis man bytter linje. Dette er kanskje ikke så mye å skrive hjem om, men irriterende for en som meg som liker å bytte følsomhet i hele trinn. Derfor vil jeg foretrekke at det var ISO800 som lå direkte under ISO100.
G1 selges med et 14-45mm f/3,5-5,6 kit-objektiv. Det er lite og lett og har en på/av-knapp for AF (autofokus) men det har dessverre ingen avstandsangivelse på objektiv for manuell pre-fokus. Fokus markeres med grønne rektangler i søkeren, og jeg får derfor en presis fornemmelse av hvor fokus er plassert. Man kan også velge kun et fokuspunkt når det er mer hensiktsmessig. Fokus er kjapp og presis i normale fotosituasjoner, også i dårlig lys, og er i forhold til kit-objektivets begrensede brennvidde mer enn adekvat. Med tanke på at fokus er basert på samme teknologi som fokusering med LiveView-funksjonen i f.eks. 50D, så er den lynrask i forhold. Man kan stille manuell fokus med en 10x-zoom-funksjon. Det er en fin mulighet å sjekke plassering av fokusplanet, men den er imidlertid en litt klønete løsning fordi man må trykke på uløseren for å se hele bildet igjen.
Lysstyrken på kit-objektivet kunne vært bedre, men VR-funksjonen (innebygget bildestabilisator) gjør selvsagt at funksjonaliteten bedres i dårlig belysning. Jeg synes likevel det kan være på sin plass å gjøre noen betraktninger rundt valg av objektiv og begrepet "fleksibilitet". 14-45mm betyr at objektivet dekker en bildevinkel fra brukbar vidvinkel til en litt for kort tele. Den innebygde VR-funksjon er oppgitt til å tilsvarer 3-4 lukkerhastighetstrinn (antakelig nærmere 3 enn 4), men den krever at man må vente noen tidels sekund fra man berører utløserknappen til man eksponerer. Objektivets VR-funksjon trenger denne tiden for å stilles inn og virke. For meg er VR en nyttig funksjon som er litt vanskelig å venne seg til fordi ventetiden hindrer arbeidsflyten. Paradoksalt nok er resultatet at jeg ofte får flere bevegelsesuskarpe bilder med VR enn jeg normalt får uten VR fordi jeg ikke er tålmodig nok. Objektivets begrensede lysstyrke gir noen åpenbare og noen mer subtile begrensninger. Den åpenbare svakheten er selvsagt at f/5,6 betyr at jeg ofte må skru opp følsomheten (velge høyere ISO-verdi) for å få tilstrekkelig rask lukkerhastighet i en rekke situasjoner. Spesielt merkbart er det i den mørke årstiden når dagslyset svinner ved arbeidstidens slutt. En annen ting jeg savner er muligheten til å utnytte selektiv fokus. En lysstyrke på f/5,6 gir rett og slett så stor dybdeskarphet (selv ved 45mm) at det ikke er mulig å oppnå en så god separasjon mellom hovedmotiv og bakgrunn som jeg personlig foretrekker i enkelte situasjoner (portrett, detaljer, naturutsnitt o.l.). En tredje ting er at jeg ofte har objektivet konstant på f/5,6 i dårlig belysning. Og da forstår de aller fleste at jeg bruker objektivet på en blender som ikke gir optimale optiske betingelser. Til kit-objektets forsvar kan jeg imidlertid avsløre at det er bemerkelsesverdig fritt for vignettering og overraskende skarpt, også helt ut i hjørnene (selv på største blender). f/5,6 er derfor (i motsetning til de fleste andre kit-zoomer) en helt akseptabelt "arbeidsblender" som trygt kan brukes. G1 har en svært kompakt kamerakropp som også ved siden av Canon 400D virker lite. Disse to kameraene har omtrent samme bredde, men G1 er lavere på grunn av manglende prismehus og G1 har en vesentlig mindre dybde pga. manglende speilhus og vesentlig kortere registeravstand. Slik jeg vurderer G1 er det et selvskrevet alternativ for de som ønsker seg større bildekvalitetsmessig potensial enn kompaktkameraet kan gi, men likevel med en fysisk størrelse som tilsvarer kompaktmodellene.
I bruk
Det er åpenbart at Lumix G1 er et reelt alternativ også for dem som ønsker seg et kompakt systemkamera, og det kan være en naturlig oppgradering hvis man er i ferd med å vokse fra de fotografiske begrensningene i et kompaktkamera eller en superzoom. Det er derfor naturlig å vurdere om G1 kan konkurrere på lik linje med det rikholdige utvalget av tradisjonelle DSLR fra mer etablerte fabrikkanter som allerede finnes. G1 har en veldig fleksibel LCD-skjerm som kan brettes ut og dreies. I forhold til mange andre DSLR har kameraet en god funksjonalitet. LCD-skjermen er ikke like gnistrende god som på de siste, dyreste DSLR-modellene fra Nikon og Canon, men den er veldig bra i forhold til mange kompaktkamera som sliter med dårlige kontraster. Standardobjektivet har imidlertid litt for dårlig lysstyrke, litt for sedat rekkevidde og litt for spak vidvinkel til at det klarer å skille seg ut fra andre DSLR-system. Kombinasjonen liten brikkestørrelse og dårlig lysstyrke betyr at man jobber med relativt stor dybdeskarphet, også på objektivets lengste brennvidde. Kameraet gir derfor begrenset manuell fokuskontroll, noe som kanskje ikke er så viktig for mange av dem som kommer til å velge denne modellen, men likevel en mangel viktig nok til å nevnes.
Kombinasjonen god optikk og mange piksler er et godt utgangspunkt for god detaljoppløsning. På lav ISO har kameraet både et flott toneforløp og en fremragende detaljoppløsning. Som bildeksemplene på denne siden viser så er det også fullt mulig å få flotte resultater på ISO1600. Selve bildebrikken som sitter i G1 er på 13.0 x 17.3 mm, altså den samme fysiske størrelsen som sitter i Four Third fra Olympus. Følsomheten går til imponerende ISO3200. Denne følsomheten har imidlertid en noe nedsatt dynamikk og er mer egnet til bruk i situasjonene der et bilde med noe støy og tendens til gjengrodde skygger er bedre enn ingen bilde. Til kritiske opptak der god kvalitet er påkrevd anser jeg ISO1600-2000 å være det maksimale med dette kameraet. Kameraet har dessverre en noe begrenset eksponeringstoleranse i høylysene på så høy følsomhet i forhold til andre DSLR, noe som gjør at man skal vokte histogrammet nøye slik at høylysene ikke brenner ut. Mulighetene for støykontroll ved å eksponere lyst er dermed litt mindre enn kamera med samme pikselantall men større brikkeformat, noe som alt i alt krever en nøyaktig eksponering. Kameraet er således ikke av de beste i DSLR-klassen på høy ISO, noe som gjør at man uvegerlig får støy hvis man undereksponerer. Kameraet har også en relativt svak detaljoppløsning i de mørkeste skyggene og har samlet sett små toleranser på høy ISO. 14-45mm f/3,5-5,6 VR gir imidlertid mange fotografiske muligheter for en rimelig penge og det er et greit valg hvis man fotograferer i godt lys. Bildebrikken har imidlertid et så stort bildemessig potensial at en investering i mer lyssterk optikk vil kunne utvide de fotografiske mulighetene på flere måter. Dessuten vil bruk av mer lyssterk optikk forbedre søkerbildet ved at forsterkningen av signalet kan reduseres og noe av støyen elimineres. På det viset kan man konkludere med at også søkerbildet i kamera med videosøker vil nyte godt av at man bruker lyssterke objektiver.
G1 sine menyer er oversiktelige og brukervennlige. Ved å trykke displayknappen vises all info om innstillinger. Trykker man Meny så kan de aller fleste justeringer (når man får litt trening) gjøres med øyet til søkeren, noe jeg synes er veldig bra og som oppveier delvis for den trange betjeningen forøvrig. I forhold til DSLR har Lumix G1 en svært kompakt størrelse og lav vekt. Alt på kameraet er lite og kompakt. Dessverre har det også fått svært beskjedne og (for det meste) alt for små knapper. Når knapper og hjul i tillegg til den minimale fysiske utførelsen er trangt plassert, synes jeg betjeningen blir knotete, unøyaktig og tilfeldig. Selv ved siden av et såpass beskjedent kamera som Canon 400D virker G1 svært lite og kameraet er dermed anonymt i bruk og svært lett å holde i hånden. Kameraet er (i hvert fall for meg og mine hender) litt knotete å holde på grunn av den minimale størrelsen og av og til føles det så lite og lett at det nesten virker litt ustabilt. Så på tross av rikholdige innstillingsmuligheter synes jeg at en mer tradisjonelt utformet DSLR er en bedre løsning, rent betjeningsmessig, fordi layout da er bedre tilpasset normale hender, knapper er større og har bedre plassering. Men det er jo godt mulig at G1 ligger bedre i litt vevrere hender enn mine, selv om også min datter ved første øyesyn syntes det var litt uvant å betjene.
Søkerbildet er forbausende stort til å være i et så lite kamera. Faktisk så er søkerbildet like stort som i et speilreflekskamera med 24x36mm opptaksformat. Dette er mulig fordi man gjennom okularet ser inn på en liten LCD-skjerm (ofte kalt videosøker). På denne måten kan søkerbildets størrelse konstrueres uavhengig av bildebikkens størrelse. Fordi prismehuset og mattskiven er erstattet av en videosøker er forstørrelsesgraden i søkeren på imponerende 1,4x ved bruk av objektivet på 50mm. Likevel synes jeg det er vanskelig å se presist hvor fokusplanet er plassert i LCD-søkeren, spesielt i lite lys. Bortsett fra størrelsen er søkeren en overraskende stor nedtur. Den elektroniske søkeren kan rett og slett ikke måle seg med en optisk søker, noe det er flere grunner til. Fordi søkeren består av et begrenset antall bildepunkter er den allerede i utgangspunktet mer kornet enn en optisk søker. En ting jeg legger spesielt merke til er at objektivets lysstyrke ikke påvirker selve lysstyrken i LCD-søkeren (slik man er vant med fra konvensjonelle SLR) fordi manglende lysstyrke kompenseres elektronisk slik at søkeren er like lys, uavhengig av objektivets lysstyrke. Men søkerbildet går fort i metning i høylysene og detaljene gror forbausende raskt sammen til en kompakt mørk flate i skyggene. Selv et overskyet motiv som i utgangspunktet har mykt lys og små kontraster får unaturlig høye kontraster i denne søkeren slik at det er vanskelig å skimte detaljer i skyggene. LCD-søkeren er faktisk overraskende kornete med vanskelige kontraster i forhold til en konvensjonell prismesøker. Begge deler forverres etter hvert som lyset i omgivelsene blir dårligere og signalet fra bildebrikken til søkeren må forsterkes mer. Når lyset reduseres får søkeren ytterligere redusert kvalitet, noe som antakelig skjer fordi oppdateringshastigheten går ned og fordi lyssignalet forsterkes. Etter hvert som lyset svinner, flimrer søkerbildet mer og mer påtakelig og får mer og mer støy. Etter hvert fremtrer denne støyen nesten som et TV uten signal slik at detaljer både i høylysene og i skyggene i søkerbildet hviske ut. I tillegg endres lysstyrken i søkeren i forhold til valgt eksponeringskompensasjon. Søkeren blir derfor mørkere når man minuskompenserer og lysere når man plusskompenserer. Om dette oppfattes som en god eller dårlig ting er antakelig indivduelt men for meg krever det litt tilvenning. Søkeren påvirkes også med hvitbalansen satt til auto. Fargene i søkeren endres nemlig hvis lyskilden endres eller hvis hovedinnslaget av en bestemt dominerende farge endres ved endret motivutsnitt. I forhold til søkeren i Canon 350D (som er kjent for å være både liten og mørk) synes jeg detaljer og kontraster er til dels svært dårlige. Så på tross av at G1 har et betydelig større søkerbilde foretrekker jeg personlig (egentlig ganske uventet) en liten optiske søker á la Canon 350D , ikke minst i mørke omgivelser, fremfor den relativt store videosøkeren i G1. I forhold til tradisjonelle speilrefleksløsninger er Lumix G1 forbløffende lite, lett og kompakt. Men sant og si så tror jeg at mange av dem som er klar for å bruke 6-7-8-9000,- på et systemkamera vil vurdere flere ting enn størrelse og vekt. Det skal derfor bli spennende å følge med på i hvilken grad G1 klarer å spise seg inn i dagens DSLR-marked.
Oppsummering
En ting er sikkert: Lumix G1 skiller seg ut i jungelen av tradisjonelle DSLR. Det store spørsmålet er om annerledesheten er til det bedre. G1 kan være en naturlig oppgradering hvis man er misfornøyd med kompaktkameraenes begrensede funksjonalitet og samtidig ønsker et ekstraordinært lite systemkamera. Slik jeg opplever kameraet så har Panasonic ikke bare benyttet den kompakte bajonettfatningen og den speil- og prismeløse søkerløsningen til å gjøre selve kamerahuset mindre og lettere. Også alt annet har fått en tilsvarende redusert størrelse. For meg virker det som G1 er blitt for lite i forhold til den betjeningsvennligheten jeg forventer det skal ha. Kombinasjonen av et optisk overbevisende objektiv og et relativt høyt pikselantall gjør at opptakene har et godt toneforløp og en imponerende detaljoppløsning. Imidlertid opplever jeg at bildebrikken har mindre toleranse i høylysene enn jeg er vant til, noe som gjør at jeg må eksponere litt mørkere enn jeg normalt liker å gjøre. Dermed er det vanskelig å redusere ISO-støy ved å plusskompensere nettopp på grunn av faren for utbrente høylys. En for mørk eksponeringspraksis resulterer imidlertid i dårlig toneforløp i de mørkeste skyggene, noe som betyr at det er ekstra viktig å eksponere riktig med dette kameraet hvis man ønsker optimal filkvalitet.
Lumix G1 er lansert som en utfordrer til dagens tradisjonelle DSLR med redusert brikkestørrelse. Tar man i betraktning de fordelene andre kameramerker har gjennom et veletablert utvalg av både objektiver og tilbehør, synes jeg ikke G1 når helt opp. Dessuten konkurrerer G1 i et prisleie der det allerede finnes er bredt utvalg av svært kompakte og forbausende rimelige DSLR både fra Olympus, Pentax, Sony, Nikon og Canon. Dermed er heller ikke pris en konkurransefordel slik jeg ser det. Lumix G1 koster i underkant av 7.000 inkl. kit-zoom som har bildestabilisator. Det leveres også en 45-200mm telezoom, også den med bildestabilisator. Den har jeg ikke hatt anledning til å prøve. Til sammen er disse to zoom-objektivene et komplett system som dekker ekvivalente bildevinkler i forhold til 24x36mm-formatet fra sedate 28mm vidvinkel til imponerende 400mm tele. Er man på jakt etter en kompakt løsning bør derfor Micro Four Third-systemet undersøkes nøye.
Jeg kan forstå at Lumix G1 først og fremst selges med et zoomobjektiv, Panasonic ønsker jo (tross alt) å treffe et størst mulig publikum. Men jeg undrer meg litt over hvorfor ikke kit-objektivet utnytter de geometriske fordelene slik at det kunne tilby bedre lysstyrke (f.eks. 12-67mm f/2,8-4,0) som standard. Da ville det være et mer reelt alternativ til overfloden av f/3,5-5,6 kitzoomer og løftet frem G1 med flere atraktive konkurransefortrinn enn minimal størrelse. Personlig synes jeg imidlertid at et knippe fastobjektiver faktisk ville gjort hele systemet mer attraktivt. Levert med et lite fast normalobjektiv med god lysstyrke (f.eks. 25mm f/2,0) ville det minimale konseptet virkelig kommet til sin rett. Og når jeg først er i det fabulerende hjørnet ser jeg for meg at både en kompakt 14mm f/2,0, en ultrarask 25mm f/1,2, en forførende 42mm f/1,4, en feiende flott 67mm f/1,8 og en kompakt 100mm f/2,0 ville være optikk som kunne fått meg på Micro Four Third-kroken. Nå skal det etter sigende komme en 20mm f/1,7. Den vil passe fint inn blant mine ønsker og det kan derfor være lurt å følge med frem mot sommeren for dem som synes at G1 virker besnærende, ikke minst med tanke på at Micro Four Third er et åpent system der man kan benytte optikk fra andre produsenter.
Etter min vurdering representerer Lumix G1 et svært spennende kamerakonsept som ennå ikke er ferdig utviklet. Selv om kameraet har betjeningsmuligheter helt på høyde med mer tradisjonelle DSLR-modeller, har det i forhold til min fysikk for små og for trangt plasserte knapper, noe som gjør at kameraet virker spinklere enn det faktisk er. Så selv om G1 ikke kompromisser på fotografiske muligheter så opplever jeg likevel at det paradoksalt nok er størrelsen som er blitt kameraets største hinder i å nå målet om å være et reelt alternativ til andre DSLR. I tillegg er det antakelig for stort til å erstatte et kompaktkamera som går i jakkelommen. Ryktene vil imidlertid ha det til at Olympus i nærmeste fremtid vil komme med et kamera i samme Micro Four Third System. Med litt konkurranse og litt mer tid til å fintune knappestørrelser og betjeningsergonomi både håper og tror jeg derfor at Panasonic etter hvert vil komme med forbedrede G1-modeller. Det er mulig jeg er (for) streng i mine vurderinger denne gang, men etter min mening er videosøkeren (på tross av en imponerende størrelse) både for grovkornet, den har for dårlig kontrollerte kontrastforhold og den plages for mye av støy (spesielt i dårlig lys). I forhold til en tradisjonell, optisk pentaprismesøker er den derfor svært uinspirerende i bruk, i hvert fall slik jeg opplever å bruke den. På tross av noen innvendinger som et stort, men kornete, søkerbilde og omfattende, men nedskalert, betjening er jeg sikker på kameraet kan glede mange brukere. Det er også enkelt å ta med seg, enten man har store lommer eller ei. Panasonic Lumix G1 gir rett og slett strålende bildekvalitet, selv med kit-objektivet på full åpning og jeg anbefaler det gjerne, spesielt til dem som først og fremst ønsker seg et lite, hendig, funksjonsrikt og kompakt systemkamera. Mai 2009 Geir Brekke
