NULL SYV - appendix til artikkelen "eksponering til RAW"

Bakgrunn: Etter at jeg tok Aperture i bruk og begynte å fremkalle RAW-filene selv, la jeg merke til at RAW-filen inneholdt bildeinformasjon som var skjult, selv om bildet ved første øyekast så ut til å ha utbrente områder. Det jeg oppdaget var i prinsippet følgende: Ved å eksponere så lyst som mulig gjennom aktiv bruk av eksponeringskompensasjon kunne jeg kontrollere støy og korning, også på høy ISO. I denne prosessen oppdaget jeg at om histogrammet klatret litt på høyre vegg så var det ingen krise, det kunne lett kontrajusteres i RAW-fremkalleren slik at høylysene (nesten alltid) var inntakte. Dette syntes jeg var svært spennende, ikke minst fordi de fleste råd jeg kom over anbefalte å bruke lavest mulig ISO og være påpasselig med eksponere slik at histogrammet hadde god avstand og ikke klatret på høyre vegg. Ut fra all klaging på støy som ble formidlet ulike steder kunne det virke som digitalkameraet var ubrukelig på høye ISO-verdier. Dette stemte ikke med mine egne vurderinger. Jeg lurte derfor på om det var forskjell på ulike kameraer eller om det var mulig å påvirke støy og korning gjennom en lys eksponeringspraksis.

Metode: Med egne visuelle oppdagelser som utgangspunkt laget jeg et oppsett for en eksponeringsrekke som kunne gi meg opptak eksponert etter et gitt, repeterbart system som kan beskrives på denne måten: Eksponering: 1. To ulike motivutsnitt, ett med store kontraster (solskinn), ett med normale kontraster (overskyet). 2. Fem eksponeringsrekker på ISO200, ISO400, ISO800, ISO1600, ISO3200. 3. Hver eksponeringsrekke består av -1,3EV, -0,7EV, OEV (lysmålerens verdi), +0,7EV, +1,3EV og +2,0EV. 4. RAW-filene lastes inn i RAW-fremkalleren der de får normale fremkallingsparametre (inkl. oppskarping). 5. Opptakene gis en kontrajustert eksponeringsverdi, slutteksponeringen blir samlet OEV for alle opptakene. Fremkalling/vurdering: A. Opptakene studeres først i fullskjermvisning. B. Mindre detaljer blir undersøkt ved 100% skjermvisning. C. Enkelte av opptakene skrives ut til A3+ eller A2 D. Enkelte detaljutsnitt skrives ut som 72dpi til A4. I de aller fleste tilfellene er eksponeringen utført ved å bruke lysmåleren på Evaluert, ved å ha kameraet i blendermodus (A) og ved å justere kompenseringen med +/--knappen.

Hyptose: Etter å ha gjort mange enkeltobservasjoner kom jeg frem til noen generelle betraktninger og dristet meg til å formulere følgende allmenngyldig sammenfatning: Et typisk ISO800 0EV-opptak har omtrent samme kornstruktur som et typisk ISO1600 +0,7EV-opptak. Et typisk ISO400 -0,7EV-opptak har omtrent samme kornstruktur som et typisk ISO800 0EV-opptak. Et typisk ISO1600 +0,7EV-opptak har forbausende lik kornstruktur som et typisk ISO400 -0,7EV-opptak. I starten av undersøkelsene hadde jeg kun tilgang på mine egne to kameraer. Jeg bestemte meg derfor for å "samle inn" RAW-opptak fra andre kameraer. Dette ble gjort på ulike måter. Etter hvert har dette gitt meg tilgang til (noenlunde) systematisk eksponerte RAW-opptak fra et par dusin ulike kameraer. Denne induktive (observasjonsbaserte) generaliseringen har nå modnet så pass at det er på tide å gå den litt nærmere, og litt nøyere, etter i sømmene. Hensikten med denne artikkelen er å undersøke dette forholdet mer systematisk.

Praktisk gjennomføring: Før jeg presenterer bildeeksempler vil jeg gjerne gjennomgå den metodiske fremgangsmåten som er benyttet. Jeg har valgt å bruke Lightroom til å fremkallle alle opptakene. Dette valget er det flere årsaker til. Den viktigste er at Lightroom er en generell fremkaller som kan fremkalle alle RAW-filene jeg har tilgjengelig. Samtidig er Lightroom den mest utbredte RAW-fremkalleren, dermed gir dette den åpenbare fordelen at flest mulig kan etterprøve og studere det jeg beskriver med egne opptak og på egen computer. Sammen med beskrivelsen av eksponeringsrekkene (beskrevet over) er dette en metode som hvem som helst (selv) kan utføre på en enkel og rask måte. Dermed er det mulig å etterprøve alt som (be)skrives i denne artikkelen ved å bruke eget kamera. For at sammenligningsgrunnlaget skal være så nøytralt som mulig er filene fremkalt på en så entydig og nøytral måte som mulig. Under går jeg gjennom de innstillingene som jeg har valgt å bruke i Lightroom:

Normalt står hvitballansen på "As shot". Jeg har valgt å la den være der den er. I de tilfellene det har vist seg at pareksponeringene har litt ulik fargeballanse har jeg likevel justert den slik at fargeballansen er identisk for høyre og venstre utsnitt. Ideelt sett burde hvitballansen hatt samme verdi for alle eksemplene. Det kunne imidlertid gitt uønsket fargestikk i enkelte tilfeller, ergo mitt valg.

Black er satt til 0 (ned fra 5 som er Default) Brightness er satt til 50 (samme som Default). Contrast er satt til 0 (ned fra 25 som er Default). Den eneste parameteren som er justert er Exposure, og da kun som kontrajustering i forhold til valgt eksponeringskompensasjon.

Her vises innstillingene under Presence. Disse verdiene er identiske i alle eksempelbildene i denne artikkelen.

Jeg har valgt Medium Contrast for tonekurven, verdiene forøvrig er nullstilt og nøytrale. Dette gir en merkbar, men likevel beskjeden økning av kontrastene i mellomtonene.

I henhold til en ideell oppskarpingspraksis bør ulike motivtyper skarpes opp på ulike måter, oppskarpingen bør tilpasses og etterjusteres i henhold til støy/korning og oppskarping bør være ulik for kameraer med ulik oppløsning. I denne sammenheng har jeg valgt å skarpe alle opptakene med de samme parametrene (vist over). Dette gir det mest entydige sammenligningsgrunnlaget, ikke minst fordi alle eksemplene er en presentasjon av 100%-utsnitt og i denne sammenheng uavhengig og fristilt fra brikkens totale oppløsning.

Jeg har (i denne sammenhengen) valgt å nullstille Noise Reduction, dette gir etter min vurdering det mest entydige og nøytrale sammenligningsgrunnlaget.

Utsnittene eksporteres som JPG i sRGB, kvalitet er satt til "75". Ved eksport ut av Lightroom navngis JPG-filene med både kamera, ISO-verdi og kompenseringsverdi. Det gir en enkel og entydig filoversikt. Typisk filnavn blir 5D_ +0,7EV _ISO800.JPG, D90_0EV_ISO3200.JPG etc. og de ulike eksemplene er lett å identifisere i etterkant.

Ved eksport er "Output Sharpening" satt til "Screen" og "Standard". Parallellutsnittene velges ut og monteres sammen i en Photoshop-fil som er 780 piksler i bredden (tilsvarer visningsstørrelsen til bildene i artiklene på foto.no). De ulike JPG-utsnittene kan dermed "limes" inn uten behov for ekstra tilpassing av størrelse, ergo ingen skalering. All relevant bildetekst skrives inn i denne Photoshop-filen. Det ferdige oppsettet lagres som en PSD-fil med alle lag inntakt, noe som muliggjør rask og enkel korreksjon. Der etter flates Photoshopfilen og lagres som JPG i sRGB med kvalitet satt til "11". Det gis hverken ekstra oppskarping, ekstra kontrastøkning av mellomtoner eller økning av fargemetning i denne tilretteleggingsfasen. Det ville gitt litt ekstra "smell", men samtidig ville det rokket ved ønsket om et nøytralt sammenligningsgrunnlag. I siste kapittel er det en gjennomgang av ulike unøyaktigheter som kan ha betydning for vurderingen.

Hvorfor "NULL SYV": Hypotesen sier at en kompenseringsendring på 0,7EV oppveier korningen tilsvarende ett helt ISO-trinn. Dermed kan man si at hypotesen opererer med faktoren 0,7:1=0,7. Denne faktoren har vært styrende for sammensetningen av eksemplene i denne artikkelen, noe som betyr at endringen av ISO og endring av kompensering mellom venstre og høyre utsnitt står i forholdet 0,7:1.

ISO800 versus ISO1600

Bildene under har parvis ulik ISO-verdi. Høyre versjon har ett trinn høyere ISO, men i tillegg har det en kompensering på +0,7EV. Venstre versjon har altså fått 0,3EV mer lys enn høyre versjon, samtidig er histogrammet i høyre versjon forskjøvet 0,7EV mot høyre (i forhold til venstre versjon). I etterkant er høyre versjon kontrajustert i RAW-fremkalleren. Dermed fremstår begge versjonene like lyse. Eksemplene er satt sammen for å studere hvilke forskjeller mindre lys, men bedre digitaloppløsning gjør for støy, korning, toneforløp, kontraster, kantskarphet og detaljering.

Eksemplene over har en basiseksponering til venstre og en plusskompensert eksponering med ett trinn høyere ISO til høyre. Eksemplene under har en minuskompensert eksponering til venstre og en basiseksponering med ett trinn høyere ISO til høyre.

OSO1600 versus 3200

Bildene i dette kapittelet er satt sammen for å studere hvilke forskjeller mindre lys, men bedre digitaloppløsning gjør for støy, korning, toneforløp, kontraster, kantskarphet og detaljering. Forskjellen i forhold til forrige kapittel er at eksemplene nå har ett helt trinn høyere ISO.

ISO800 versus ISO3200

Bildene i dette kapittelet har parvis ISO-verdier som har en forskjell på to hele trinn. Venstre versjon er minuskompensert 0,7EV mens høyre versjon er plusskompensert 0,7EV. Venstre versjon har dermed fått 0,7EV mer lys enn høyre versjon mens histogrammet i høyre versjon er forskjøvet 1,4EV mot høyre i forhold til venstre versjon. Denne forskjellen er kontrajustert i RAW-fremkalleren slik at begge versjonene ser like lyse ut. Igjen er eksemplene er satt sammen for å studere hvilke forskjeller mindre lys, men bedre digitaloppløsning gjør for støy, korning, toneforløp, kontraster, kantskarphet og detaljering.