Canon G1X
Innledning
Canon omtaler selv G1X som "Det ekstreme kompaktkameraet". G1X gir ekstraordinært flotte, filtekniske resultater, men det kan neppe kalles hverken særlig ekstremt eller spesielt kompakt.
Kompaktkameraer er noe som har vært del av kameramarkedet i lange tider, og på mange måter er denne kameragruppens primærbehov først og fremst å dekke etterspørselen etter små, lette og kompakte kameraer. Den mest vanlige definisjonen på et kompaktkamera er et kamera der objektivet er "naglefast" og ikke kan tas av/byttes. Ut fra denne definisjonen behøver derfor ikke et kompaktkamera nødvendigvis være knøttlite. Og selv om kompaktkameraene opprinnelig hadde faste brennvidder, et det nå fullt mulig å utruste et kompaktkamera med et zoom-objektiv. Disse variasjonsmulighetene kan observeres for fulle hvis man tar en nærmere titt, for i dag finnes det et utall ulike kompaktkameraer i nær sagt alle prisklasser.
I filmens tidsalder hadde de fleste av kompaktkameraene samme opptaksformat som speilreflekskameraene (24x36mm). Da kompaktkameraet ble digitalisert endret dette seg imidlertid drastisk, og i lange perioder har kompaktkameraer hatt bildebrikker som ikke har vært større enn en halv lillefingernegl. Å bruke et lite opptaksformat har et par åpenbare fordeler og et par åpenbare ulemper. Fordelene er at objektivet kan gjøres svært lite og at avstanden fra optikken til brikkens overflate kan gjøres svært kort. Ulempene er at bildebrikkens størrelse totalt sett samler lite lys og at brikkens samspill med optikken gir fotografiske begrensninger på viktige punkter. I den siste tiden har det kommet kompaktkameraer der bildebrikken har økt i størrelse. Forrige Skråblikk tok for seg Fujifilm X10. Det har en bildebrikke på 7x9mm, og det finnes modeller fra både Olympus og Sony med bildebrikker som er enda litt større enn den som sitter i X10. I tillegg har det kommet svært kompakte systemkameraer (kameraer med utskiftbar optikk) fra flere hold. Disse kameraene er bygget opp rundt nyutviklede bildebrikker med varierende størrelse og kommer med et varierende oppbud av tilhørende objektiver. I denne uoversiktlige jungelen av ulike kameratyper (som på ulike måter forsøker å vekke begeistring hos dem som ønsker seg en kompakt kameramodell), lanserte Canon i begynnelsen av 2012 en ny modell med benevnelsen G1X.
Utgangspunktet for denne modellen er Canon sin egen G-modellserie. G-serien har allerede over flere år opparbeidet et godt rykte. Fordi det har en betjeningslayout som tilfredsstiller dem som ønsker manuell kontroll, er det dermed et godt utgangspunkt for videre utvikling. Mens forløperen G12 har en 1/1,7"-bildebrikke (5x7mm), har G1X en bildebrikke på imponerende 14x19mm. Fordi størrelsen på bildebrikken er økt betraktelig, har det vært nødvendig å utvikle et nytt objektiv med lengre brennvidde, noe som selvsagt har gjort objektivet større. Forøvrig minner resten av kameraet i stor grad om lillesøsteren G12, både i størrelse, betjeningslayout og utforming.
Canon omtaler selv G1X som "det ekstreme kompaktkameraet" og begrunner det på denne måten: "Med kombinasjonen av en stor Canon CMOS bildebrikke på 14,3 Mp, DIGIC 5-prosessor og et fantastisk 4x zoom-objektiv, får du muligheter og bildekvalitet som fra et speilreflekskamera, men i en langt mer kompakt utførelse."
Bildebrikken måler 19x14mm (som gir forholdet 4:3 mellom bredde og høyde), den er dermed nesten like stor som Canons APS-C-bildebrikke som sitter i 650D/60D/7D. Dette er selvsagt lovende takter fordi det gir indikasjoner om at den filtekniske kvaliteten i dette kameraet er på linje med disse DSLR-modellene.
G1X er bygget av metall og fremstår som et solid og godt bygget kamera. Det har et stort utvalg knapper og hjul, og sammen med et vel av innstillingsmuligheter i menyene, er kameraet spekket med funksjoner som skal tilfredsstille både "alt-på-auto"-fotografen og "alt-manuelt"-fotografen.
G1X sine grunnleggende kvaliteter er definert av objektivet. I følge Canon er det en helt ny design, og Canon har valgt å gi det en lysstyrke på f/2,8-5,8. Hvorfor Canon (litt kryptisk) omtaler objektivets brennvidder som "brennvidder tilsvarende 28-112mm" tror jeg at jeg forstår. Jeg antar nemlig at de mener "objektivet gir tilsvarende bildevinkel som 28-112mm brukt på 24x36mm-formatet". Men i virkeligheten har objektivet et brennviddeområde som går fra 15mm til 60mm. Dette gir anvendelige bildevinkler fra moderat vidvinkel til moderat televinkel. Slik sette plasserer kameraet seg bildevinkelmessig både midt i horden av kompaktkameraer og midt i horden av 15x23mm-format speilreflekskameraer som er utstyrt med kit-zoom. Objektivet har et innebygget 3EV gråfilter som kan være nyttig hvis man ønsker lengre lukkertid til å sløre for eksempel bølger eller rennende vann. Gråfilteret kan også brukes for å kunne bruke objektivet på full åpning i godt lys.
G1X har en 920.000 punkters LCD-skjerm, den er faktisk av samme kvalitet og kaliber som sitter på Canons speilreflekskamera 600D. LCD-skjermen er hengslet og kan vris i ulike posisjoner. Den kan også snus slik at skjermen vender inn mot kamerakroppen, men det er lite praktisk fordi man i mange sammenhenger er avhengig av å se informasjon på skjermen for å gjøre ulike innstillinger.
G1X har eget hjul for eksponeringskompensasjon og det har eget hjul for valg av modus. Fremme ved utløseren sitter et hjul for ulike innstillinger (avhengig av hvilken modus som er valgt) og bak på kameraet finnes den "sedvanlige", underdimensjonerte fireveisvelgeren som er å finne på så og si alt av kompaktkameramodeller av ulike slag. Ved å trykke på en av disse fire velgerne kommer valg- og innstillingsmulighetene opp på LCD-skjermen. Denne fireveisvelgeren er også et hjul som brukes for å velge ulike innstillinger når man er i menyene. I midten er det en OK-knapp. Over fireveisvelgeren er det plassert to knapper merket med funksjonssymboler. Det er også to knapper plassert under fireveisvelgeren der den ene er merket MENU og den andre merket med symbolet for lysmåler.
Canon utrustet denne modellen med en optisk søker. På papiret høres det veldig lovende ut, men i virkeligheten er det en bedrøvelig affære. Dette kommer jeg nærmere tilbake til i kapittelet "I bruk".
Med batteri og minnekort veier G1X i overkant av et halvt kilo. G1X er altså et kamera som er merkbart til stede, både størrelses- og vektmessig. Selv med objektivet i "av"-posisjon er det trangt å få ned i en dressjakkelomme. I forhold til et tradisjonelt DSLR er det imidlertid kompakt.
Noen tekniske spesifikasjoner (hentet fra Canon sine hjemmesider): CMOS-brikke, 14,3 Mp 1,85x crop-faktor (brikkestørrelse 18,7x14,0mm) DIGIC 5 prosessor, ISO 12800. 4x zoomobjektiv, brennvidder tilsvarende 28-112mm Bildestabilisator, kompenserer for inntil 4 stopp Vridbar PureColor II LCD-skjerm på 7,5cm, 920k bildepunkter (VGA-oppløsning) Full manuell kontroll 14-bits RAW og inkludert DPP-programvare Video-opptak i full HD (1080p) med stereolyd, egen opptaksknapp og HDMI-utgang 4,5 bilder per sekund i serieopptak på høy kvalitet HDR-funksjon og innebygd ND-filter (3 stopp)
Førsteinntrykk
Jeg begeistres alltid av å prøve nye kameraer. G1X er intet unntak, og med en gummierte overflate og lite, men merkbart "grep" i forkant får jeg et solid tak i kameraet.
Dette kameraet er Canons første forsøk med en 14x19mm-bildebrikke i et kompaktkamera, og kameraet er derfor uten tvil et interessant tilskudd i dette kamerasegmentet. På grunn av den store bildebrikken gir kameraet utmerket bildekvalitet over et imponerende stort ISO-spekter, og bildebrikken i G1X har i så måte mye til felles med de nåværende modellene fra Canon med et såkalt APS-C-format (15x23mm). G1X tilbyr dessuten det meste av kompaktkameraets bekvemmeligheter med et 15-60mm-zoom-objektiv i et relativt kompakt kamerahus som ligger bedre i hånden enn de minste kompaktkameramodellene. Dermed vil jeg tro at det er dem som ønsker bildekvaliteten fra et speilreflekskamera og fleksibiliteten til et zoom-objektiv, effektivt pakket inn i en kompakt innpakning, som først og fremst tiltrekkes av dette kameraet.
Canon sier selv dette om sin G-serie: "The G-serie is a sophisticated compact serie at the peak of the high end of image quality, aimed at advanced amateurs who usually enjoy shooting with SLR cameras. It is a camera that has both portability and high image quality, and pro photographers can hide it in the pocket of their camera bag." I både form, design og håndtering er G1X svært likt tidligere kameraer i Canon sin G-serie, selv om det er noen forskjeller. I motsetning til en del andre kompaktkameraer tilbyr G1X et bredt spekter av eksterne kontroller, helt i tråd med Canons designfilosofi for sine modeller i G-serien. Det har også en optisk søker, noe jeg regner med at Canon har implementert for å gjøre det attraktivt som kameravalg nummer to for DSLR-entusiaster. Samtidig er dette kameraet et potensielt alternativ både i forhold til rimelige speilreflekskameraer og i forhold til de nye speilløse systemkameraene. Dermed er G1X, på tross av at det er et kompaktkamera, en modell som det er vanskelig å plassere i en bestemt kamerakategori.
I sitt brede utvalg av funksjoner tilbyr G1X det aller meste en fotograf kan be om. I kombinasjon med mange eksterne kontroller (innstillingshjul og knapper) for de mest essensielle innstillingsparametrene, er det på mange måter et godt alternativ for fotografer som er opptatt av lav vekt og liten størrelse samtidig som det er velegnet for fotografering der man ønsker stor grad av kontroll. De mest brukte innstillingene og parametere kan man lagre i en egen MyMenu-meny. Man kan også lagre egne forhåndsdefinerte kameraoppsett til de to C-posisjonene på modusvelgeren, noe som selvsagt gjør at kameraet til en viss grad kan tilpasses på individuell basis.
At G1X har en optisk søker er en egenskap Canon selv fremhever. Jeg synes en god optisk søker er langt foretrekke fremfor å bruke LCD-skjermen, og noe av det første jeg utforsker er nettopp den optiske søkerens beskaffenhet. Den er plassert omtrent midt på kameraet og omtales som en "tunnelsøker". Den optiske søkeren zoomer i takt med objektivet, men jeg synes umiddelbart at søkerbildet virker overraskende lite. Jeg begynner derfor å sammenligne søkeren med analoge kompaktkameraer fra 70-tallet og får straks bekreftet min mistanke. Søkerbildet er lite, svært lite.
Så finner jeg frem Fujifilm X10 (som også er et digitalt kompaktkamera med optisk søker) og setter søkeren til G1X og X10 foran hvert sitt øye. Svært overraskende ser jeg at søkeren i G1X er mindre enn søkeren i X10, den er faktisk betydelig mindre. Den optiske søkeren har heller ingen informasjon, hverken om lukkertid, blenderåpning eller valgt ISO.
En grunn til at søkerbildet er svært lite, er at søkerdekningen er sjokkerende dårlige, bare 77%. Det betyr at den beskjærer motivutsnittet med 23% i høyden og med 23% i bredden, noe som igjen betyr at den optiske søkeren bare viser rundt 60% av det som kommer med på opptaket. Eller sagt på en annen måte: Skal man beskjære opptaket til samme utsnitt man ser i søkeren, betyr det at opptaket reduseres fra 14Mp til 8Mp. At Canon kan få seg til først å bygge inn en optisk søker, for så å servere en så elendig løsning er (for meg) totalt ubegripelig. Etter min mening er derfor den optiske søkeren uten noen form for praktisk nytte.
Andre kompaktkameraer har mindre brikke. I mange modeller kompenseres dette med optikk som har både ett og to trinn bedre lysstyrke (oftest kombinert med tilfredsstillende nærgrense). Velger man tradisjonelle speilreflekskameraer, får man muligheten til å bruke lyssterk optikk kombinert med AF og utløserrespons i en helt annen klasse enn det G1X tilbyr.
En begrensning er objektivets usedvanlig lange nærgrense. Normalt er jeg vant med at kompaktkameraer har en nærgrense på bare noen få desimeter, men slik er det ikke med GX1. Objektivet har en svært dårlig nærgrense. På lengste brennvidde (60mm) er faktisk nærgrensen på oppsiktsvekkende 1,3m, og ved en brennvidde på 40mm er den fremdeles 1,1 meter. Først på videste vinkel (15mm) er den nede mot 0,4m. Både i forhold til andre kompaktkameraer og i forhold til normale kit-zoomer er dette overraskende dårlig, ikke minst med tanke på at objektivet er fast og ikke kan byttes. Til sammenligning går kit-zoomen som følger med 650D ned til 30cm ved noenlunde samme bildevinkel, og Fujifilm X10 kan uten dikkedarer fokusere til rundt 20cm.
I mange sammenhenger gir ikke nærgrensen den nærkontakten med motivet som man ønsker. Det finnes imidlertid en mulighet til å oppnå en viss forbedring. Ved å trykke på symbolet "blomst" på firefeltsvelgeren kan jeg fikle meg frem til noe Canon kaller «macro-modus». Da skjer det en optisk omrokering slik at nærgrensen blir sånn noenlunde akseptabel (rundt 80 cm ved 60mm og cirka 60cm ved 40mm), men noen makroinnstilling er det slett ikke. Dessuten begrenser denne innstillingen lengste fokusavstand, dermed må man trykke på blomsten og fikle i menyen for å komme tilbake til "normal" fokus. Dette betyr at kamerat ikke i samme grad innbyr til nærfotografering som det mange kanskje håper på når de spanderer på seg et "allround"-kamera til seks tusen kroner.
På høy følsomhet setter G1X en helt ny standard for kompaktkameraer. Dessverre motarbeides denne suverene filkvaliteten et godt stykke på vei av et langsomt objektiv. Jeg forstår at bedre lysstyrke vil bety et større objektiv, men personlig ville jeg nok foretrukket et objektiv som var kortere i teleenden (50-55mm) hvis det samtidig kunne være ett eller (aller helst) to trinn raskere.
Når kameraet skrues på, skyves objektivet frem automatisk fra hvileposisjon. For å zoome må man bruke en liten hendel som sitter rundt utløseren. Dette er en løsning jeg er svært lite begeistret for. Zoomingen er nemlig vanskelig å finjustere og det går litt for mye i rykk og napp etter min smak. At zoom-funksjonen er automatisk betyr dermed at både objektivets autofokus, bildestabilisering og zoom-funksjonalitet trekker strøm (nesten) kontinuerlig mens man bruker kameraet. Batterikapasiteten er av Canon oppgitt til 250 bilder på en ladning, noe jeg (i utgangspunktet) synes er alt for dårlig for et kamera med G1X sine ambisjoner. Men selv når batteriindikatoren viser "full" kan man likevel risikere at kameraet går tomt for strøm etter langt mindre enn 200 opptak. Grunner er at batteriindikatoren er svært grov, og kameraet kan derfor brukes en god stund før det gir utslag på den grovkalibrerte indikatoren. Selv om batteriindikatoren viste "fulladet" da jeg tok med meg kameraet, opplevde jeg et par ganger å gå tom for strøm (langt fra oppladingsmuligheter) når bare halvparten av den planlagte fotoøkten var unnagjort. Det er en "kjip" opplevelse (for å si det forsiktig), og i praksis betyr dette at man (til en hver tid) bør ha med seg minst ett ekstra batteri.
I bruk
Forutsetningen for at man kan ta bilder er (selvsagt) at man har kamera med seg. Fordelen med et kompaktkamera er (selvsagt) at det er kompakt, dermed kan det gå ned i en stor frakkelomme, ligge i en romslig håndveske eller plasseres i bilens hanskerom. Slik er det også med G1X, det er lett tilgjengelig. Har man med seg et kamera som er lett tilgjengelig, er det naturlig at man tar mange bilder. Bildene i dette kapittelet er alle det jeg vil kalle hverdagsmotiver. De fire første er tatt på vei hjem fra jobb, altså er dette motiver jeg har gått forbi mange ganger før. Men selv om jeg går Forskjønnelsen nesten daglig er det ikke et sted jeg fotograferer særlig ofte. Det mest spennende med å fotografere kjente omgivelser er ikke å få resultater som er «autentiske», men prosessen med å «fremmedgjøre» hvert enkelt opptak.
I motsetning til kompaktkameraet Fujifilm X10 er det denne gangen enklere å vite hvilke kameramodeller G1X skal sammenlignes med, det avklarer Canon tydelig i dette utsagnet: "We would really like advanced amateurs who have SLR camera experience to use the G1X. They can experience an abundance of camera functions and various photographic expressions by applying SLR techniques they already have."
Canon retter rett og slett denne modellen direkte mot brukere med gode fotografiske kunnskaper. Det skaper selvsagt store forventninger.
Fordi G1X har en bildebrikke på 14x19mm og kan ta opptak til RAW i 14bit, betyr det at filene innholder svært mye informasjon. Og det er nettopp den flotte, filtekniske kvaliteten på relativt lav ISO (ISO400-ISO800) som er utgangspunktet for disse sort/hvitfremkallingene.
Da jeg brukte Fujifilm X10 savnet jeg mulighetene til å jobbe med liten dybdeskarphet. Det kameraet har lysstyrke f/2,8 på lengste brennvidde (28mm) og med den kombinasjonen er det den lille bildebrikken (7x9mm) som umuliggjør liten dybdeskarphet (selv på full åpning).
G1X har en bildebrikke som er fire ganger så stor som i X10. Men fordi objektivet er lyssvakt (f/5,6 på lengste brennvidde), er det derfor objektivets lysstyrke som umuliggjør liten dybdeskarphet (selv på full åpning) når man bruker G1X. Innvendingene mine mot objektivet går først og fremst på lysstyrke og dårlig nærgrense. Optisk synes jeg objektivet yter forbløffende bra allerede på største blender, gjennom hele zoom-området, også ut mot hjørnene.
Fotografen Morten Krogvold har sagt omtrent følgende: "Det er ikke virkeligheten jeg fotograferer, fotografiet er min måte å undersøke, se og forstå verden på." Dette synes jeg er en svært inspirerende tilnærmingsmåte til fotografi. For meg er det nemlig den fotografiske prosessen FØR jeg trykker på utløseren som er den viktigste. Da har jeg av og til en indre dialog med meg selv om "livet, døden, kjærligheten og havet" og kan forbausende ofte oppnå en form for flytfølelse der tid og sted viskes ut. At jeg i blant er fornøyd med et opptak eller to, er i denne prosessen rein bonus. For meg er det veien underveis, ikke resultatet, som er målet.
Den store utfordringen (for meg) er å komme meg opp av sofaen og ut av huset. Da ser jeg på kameraet som ei "bikkje" som trenger trim og jevnlig lufting, og som hjelper til med å dra meg over dørstokken. Det er nemlig kameraet som får meg til å oppsøke nye steder med det målet for øyet å finne noen nye motiver og få noen nye opplevelser. Er jeg heldig, glemmer jeg meg selv en stakket stund, "går inn i kameraet" og blir nærmest ett med motivet.
Noe av det første jeg gjør når jeg begynner å bruke et nytt kamera, er å skru av "bildevisning". Jeg har nemlig oppdaget at ved å skru av LCD-skjermen så kvitter jeg meg med to ting. Det ene som forsvinner er "den ustoppelige nysgjerrigheten" som får oppgående fotografer til å se på hver eneste eksponering umiddelbart etter opptak. Det andre er at "angsten for histogrammet" slipper taket, med opptak til RAW er jeg nemlig trygg på at jeg har det eksponeringsmessige slingringsmonnet jeg har behov for. Dermed kan jeg konsentrere meg (fult og helt) om motivutsnittet.
Personlig er jeg først og fremst opptatt av hvilken prosess et nytt kamera klarer å starte i meg og tar meg med på. Leder kameraet meg mot nye utfordringer? Får kameraet meg til å se på omgivelsene med nye øyne? Avslører kameraet fotografiske muligheter som jeg tidligere har oversett? Personlig opplever jeg at den kreative prosessen er initiert av indre drivkrefter som på mange måter er uavhengig av ytre begivenheter. Mye av min fotografiske glede og min visuelle inspirasjon ligger ofte i fremkallingsprosessen (etter at bildet er tatt). Kreativitet handler derfor om å prøve ut (for meg) ukjente løsninger og å gå nye veier, og for å tørre å gå nye veier trenger jeg å utfordre mine indre skaperevner. Kreativitet handler ikke så mye om å se hvor man er i øyeblikket, men mer om å forutse hvor resultatet av en pågående dynamisk prosess kommer til å ende til slutt. Å trykke ned utløseren handler i svært liten grad om å fange "virkeligheten i øyeblikket", en eksponering er i mye større grad et teknisk utgangspunkt for en visuell ytring (som i sin natur er fotografisk). Å fotografere handler derfor i siste instans om å koble teknologiens muligheter direkte mot menneskelig formidlingsglede. Jeg tror at for å være kreativ må man starte en mental prosess som IKKE preges av tilfeldigheter, men ledes av en underliggende intuisjon som er tuftet på egne erfaringer og på konkret kunnskap. Å være kreativ er (slik jeg ser det) å foreta en kvalitativ bearbeiding av egne ferdigheter i forhold til foreliggende utfordringer. Det er derfor viktig for meg å påpeke at uavhengig av hvilket kamera jeg bruker, så vil en del av det fotografiske resultatet ligge i å jobbe frem ulike fremkallingsmuligheter. Ved å presse en eller flere av justeringsparametrene ut mot ytterpunktene kan det plutselig oppstå spennende endringer i toneforløpet som gjør at opptaket helt forandrer karakter. Dette kan i seg selv være en oppdagelsesreise som avslører visuelle muligheter som ikke var synlige i opptaksøyeblikket. Derfor er ikke fotografens innsats ferdig før de visuelle kvalitetene som ble (pre)visualiserte FØR utløseren ble trykket ned, er hentet ut og jobbet fram.
Å utforske forskjellene mellom store kontraster og små kontraster er en variasjonsmulighet, å utforske forskjellene mellom mye oppskarping og lite oppskarping er en annen. Og mellomtonene behøver nødvendigvis ikke kontrasteres med den tradisjonelle S-kurven. En nedtoning av mellomtonekontrastene samtidig som Clarity får en liten, negativ verdi kan (av og til) hente fram og fremhever et alternativt stemningsleie i enkelte bilder.
En dag jeg satt og fiklet med G1X, oppdaget jeg at den store ringen rundt objektivets innfesting var demonterbar. Denne ringen er rillet, og ser derfor ut som om det er en fokuseringsring. Etter litt fikling konkluderte jeg med at ringen ikke har noen funksjon. Pussig. Selv skriver Canon dette: "Adding a lattice-shaped twill line around the protruding lens enhances the feel of the camera. Several patterns of textures and designs were considered in pursuit of an easy-grip finish." Sant og si synes jeg dette er unødvendig jåleri, og noe som Canon forhåpentligvis har vett til å røske av ved neste korsvei. Tilfeldig oppdaget jeg at kameraet også har en annen løsning jeg vil karakterisere som jålete. G1X har et objektivdeksel ulikt alt annet. Jeg klarte på et eller annet vis å mistet dette sorte lokket, og i min uvitenhet trodde jeg at løsningen var å kjøpe et rimelig tredjepartdeksel i nærmeste fotobutikk som erstatning. Men så enkelt viste det seg ikke å være. Det eneste konkrete resultatet etter å ha vært innom to lokale, velrenommerte butikker var opplysningen om at objektivdekselet til G1X antakelig hadde en diameter på 48mm ... eller 46mm. Etter en påfølgende telefonrunde til landets største fotokjeder, fikk jeg beskjed om at noe originaldeksel var ikke å finne i varelagerlistene. Etter litt om og men fikk jeg også vite at innfestingsflensen på G1X var utformet på en spesiell måte slik at vanlige reservedelsdeksler ikke lot seg montere. Etter dette resultatløse søket var en direkte telefon til Canon Norge siste utvei. Men selv der kunne de ikke hjelpe meg med et objektivdeksel til G1X. Canon henviste meg imidlertid videre til et firma som står for reservedelssalget. Etter telefonisk hjelp og oversending av link var det endelig mulig å legge inn bestilling og betale for et "originalt" G1X objektivdekselet, leveringstiden ble oppgitt til et par uker.
En ettermiddag i slutten av oktober fikk jeg en pakke (med avsenderadresse i Sverige) levert på døren av en transportør som kjørte en ruvende lastebil. Forsendelesen var en eske på 10x20x40cm. Da jeg åpnet esken fant jeg en liten plastpose inne mellom noe sammenkrøllet gråpapir. Til min store overraskelse viste det seg å være linsedekselet som kom på denne måten. Til en samlet kostnad på 160,- blir det 20,- per liter, og slik sett kan man jo si at jeg fikk mye volum for pengene . Men når 110,- av denne summen var betaling for "dør-til-dør"-transport for noe som hadde gått ned i en liten C5-konvolutt med tilhørende nikroners frankering, er det antakelig mye som kan forbedres når det gjelder håndtering av reservedeler hos Canon ...
Filkvalitet
Som regel er spørsmålet «hvordan er filkvalitet» ensbetydende med «hvordan presterer kameraet på høy ISO». På mange måter er filkvaliteten på høy ISO (etter hvert) blitt noe av det jeg er minst opptatt av ved et kamera. Dette begrunner jeg med at det er brikkens totale areal som gir de generelle premissene for ISO-ytelse, og mine erfaringer har vist meg at det i praksis er forbausende små variasjoner mellom ulike kameraer med samme brikkestørrelse. Kameraenes optikk kan nemlig ved sin lysstyrke utgjøre en vesentlig bestanddel av lavlysegenskapene . Selv om Canon sier at brikken er spesialtilpasset dette kameraet, vil jeg tro den er en variant av brikken som sitter i 550D/600D/650D og 7D. Dermed har man med dette kameraet (så og si) samme gode høy-ISO-egenskaper som i et fullblods speilreflekskamera. Det er i grunnen tilstrekkelig informasjon for meg når det gjelder lavlysegenskaper, noe jeg skal prøve å utdype i dette kapittelet.
På tross av at GX1 har en brikkestørrelse som på papiret både kan gi liten dybdeskarphet og gode ISO-prestasjoner, setter likevel det lyssvake zoom-objektivet noen substansielle begrensninger som gjør at brikkens romslige areal ikke utnyttes slik jeg hadde håpet.
Bildet over er et lav-ISO-opptak. Mulighetene til å justere filene er (i forhold til andre kompaktkameraer ) etter min vurderinger ekstraordinære både på lav og høy ISO, spesielt hvis man gjør opptak i RAW.
Dette bildet er tatt fra samme standpunkt, og på samme tid som forrige bildet. Det er imidlertid eksponert på en annen måte. Samlet sett opplever jeg at bildebrikken i G1X har et dynamisk spenn som overgår mindre bildebrikker, lav-ISO-filer fra G1X tåler nemlig svært mye justering uten at de "mister fatningen".
Jeg er så heldig å kunne være ved sjøen om sommeren. Når jeg er i båt har jeg ofte med kamera, og av og til er det nye fyr som skal besøkes og avfotograferes. Her er det et helt ordinært bilde av Møkkalasset i godvær som nærmest er radbrukket i B/W-modulen i Lightroom. Filteknisk beveger G1X likevel ikke så mye som på et øyelokk, noe jeg synes er imponerende.
Canon selv sammenligner mer enn gjerne G1X mot G12, og oppgir at bildebrikkens lyssamlende areal er blitt seks ganger større (600%). Pikselantallet har imidlertid bare økt fra 10Mp til 14Mp (40%), og det lysfølsomme arealet per piksel er dermed (i følge Canon) rundt 4,5 ganger større i G1X enn i G12. Ut fra disse opplysningene er det grunn til å anta (uten å måtte prøve kameraet) at G1X har fire ganger (to trinn=2EV) bedre lavlysegenskaper. Canon mener selv at G1X har to trinn bedre egenskaper på høy ISO, og hele tre trinn bedre egenskaper på lav ISO enn filene fra G12. Det forklarer min opplevelse av at ISO200-opptaktene er usedvanlig spenstige til et kompaktkamera å være. I bildet over ser vi at GX1 gir nesten helt glatte (og så og si kornfrie) opptak på ISO1600.
Her er et 100%-utsnitt hentet fra et annet bilde av samme robåt, også dette er tatt på ISO1600. Merk: Fremkallingen er gjort helt uten støyreduserende tiltak og viser at filene både har en flott teknisk kvalitet og et stort beskjæringspotensial, også i relativt lite lys.
Bildet over er tatt i Sogndalstrand, en særegen, sjarmerende liten havn litt sør for Egersund. Her har jeg brukt ISO3200, og på tross av at toneforløpet er justert for å kompensere for det store dynamiske spennet mellom himmelen og bebyggelsen, viser det at kameraet gir fremragende resultater i lite lys.
IS (bildestabilisering) er selvsagt en fin ting når man ønsker å fotografere i dunkle omgivelser. Her har jeg klart å få en noenlunde tilfredsstillende skarphet ved 1/8s og ISO3200 med en brennvidde på 20mm.
Over har jeg montert sammen samme utsnitt tatt på ISO200, ISO800, ISO3200 og ISO12800, alle vist ved 100%. Jeg skjønner at konkurransen er svært stor i blant ulike kompaktkameraer. At Canon derfor velger å presentere sin vel ansette G-modell med en bildebrikke i tilnærmet speilrefleksstørrelse er derfor til å forstå. Og hvis man blar seg gjennom de glansede brosjyrene Canon har laget, er det åpenbart at de har satset store ressurser og (selv) er svært stolte av resultatet. I sin engelskspråklige brosjyre er Canon svært optimistiske og skriver følgende: "Another area of improvement is the high sensitivity. As a result of enlarging the cell pitch, high sensitivity ISO12800 can now be used without a problem." Min vurdering er at G1X gir fra seg svært imponerende resultat opp til og med ISO3200. Selv ISO6400 kan nok brukes uten større bekymringer, men ISO12800 kan nok ikke betraktes som annet en nødløsning til bruk i helt spesielle tilfeller.
I eksempelet over var tanken å «frilegge» robåten ved at den var skarp, mens naustveggene var uskarpe og blurret. Men med kun f/5,8 til rådighet på lengste brennvidde (60mm) er dette ikke mulig å få til slik jeg ønsker. For noen er dette en ubetydelig mangel, for meg er nok dette selve hovedinnvendingen mot kompaktkameraer generelt. La oss dvele litt ved det Canon selv mener om kameraets egenskaper på dette punktet: "Shooting shallow depth of field with background blurring on par with SLR cameras was difficult with existing compact cameras. Now its possible. The G1 X takes advantage of background blur approaching that of SLRs. We believe there is great demand for this from advanced amateurs and users that shoot creative works, such as portrait movies, movies that have a shallow depth of field, and blurry backgrounds in particular." På tross av at Canon hardnakket påstår at G1X er egnet for å jobbe med liten dybdeskarphet, stemmer dette dessverre ikke i praksis. Det som avgjør reell dybdeskarphet er nemlig kombinasjonen brikkestørrelse-lysstyrke. På grunn av objektivets dårlige lysstyrke ved lengste brennvidde er derfor ikke "kremaktig bakgrunnsuskarphet" det mest karakteristiske ved denne ekvipasjen, objektivets svake lysstyrke gir nemlig svært dårlig mulighet for selektiv fokus. I forhold til dybdeskarphet/bakgrunnsuskarphet vil det "oppføre seg" omtrent som et 112mm f/11 på et kamera med 24x36mm-format. Dette kan det være viktig å forholde seg til nå de filtekniske resultatene fra G1X skal sammenlignes mot et speilrefleks, men også i forhold til andre kompaktkameraer med bedre lysstyrke er dette momenter som bør vurderes.
Også bildet over er tatt på ISO3200, igjen er den filteknisk kvalitet på høy ISO strålende. ISO3200 er etter min mening så og si en hverdagsinnstilling, mens Fujifilm X10 må ned på ISO800 før jeg sier det samme. Selv ISO6400 kan (med litt omtanke) brukes og gi et noenlunde tilfredsstillende resultat med G1X. Men de totale lavlysekvalitetene er (først og fremst) en kombinasjon av bildebrikkens ISO-egenskaper og objektivets lysstyrke. Motsatt det som er tilfelle med X10 (god lysstyrke oppveier for liten brikke), begrenser G1X-objektivets dårlige lysstyrke bildebrikkens flotte ISO-potensial. Dette kan være en nyttig ting å tenke på når man skal velge blant kameraer med ulike brikkestørrelser. I godt lys er ikke dette noe tema, da kan man selvsagt bruke f/5,8 sammen med lav ISO. Men når lyset svinner, kan en del andre kompaktkameraer med mindre bildebrikke, men med ett til to trinn bedre lysstyrke holde god følge med G1X på de trangeste televinklene. To trinn bedre lysstyrke betyr at det slippes inn fire ganger ekstra lys. Dermed vil et kompaktkamera med mindre brikke i kombinasjon med bedre lysstyrke (i stor grad) klare å kompensere ved at man kan velge lavere ISO og dermed få nesten like bra filteknisk resultat. Med Fujifilm X10 kan jeg for eksempel bruke f/2,8-ISO800 mens jeg med G1X må velge f/5,8-ISO3200 i stedet (ved lengste brennvidde), dette kompenserer langt på vei for at bildebrikken i Fujifilm X10 har et areal som er kun en fjerdedel av bildebrikken i G1X. Med dette som referanse mener jeg det er riktig å si at G1X gir fra seg RAW-filer med god teknisk kvalitet, men det ville stilt vesentlig sterkere i dårlig lys hvis objektivets lysstyrke var bedre. Dermed fremstår den ekstraordinært gode filkvaliteten i GX1 som mindre relevant å fremheve enn jeg først hadde trodd. Det er (selvsagt) et stort paradoks, i og med at GX1 har en relativt stor brikke. Slik sett har Canon (etter min mening) bommet litt på målet fordi objektivet ikke gir kameraet de faktiske, fotografiske fortrinnene fremfor andre kompaktkameraer det kunne hatt med et mer lyssterkt objektiv.
Oppsummering
Å tusle bryggelangs i Risør når trebåtfestivalen er velsignet med strålende sol og yrende folkeliv, er en fornøyelse. Dette er noe jeg gjør år om annet, og da er det naturlig å ha et kamera dinglende over skulderen. For mange er det muligheten til å supplere speilrefleksutrustningen som frister med et kompaktkamera. Jeg lot derfor speilreflekskameraet og kamerabagen ligge og tok i stedet bare med meg G1X.
Det som forundrer meg når det gjelder oppbudet av kameramodeller er hvor tett det er mellom nyutviklede kompaktkameramodeller, men hvor langt det er mellom løsninger som virkelig er rettet mot fotografiske behov. Jeg har bare konkret erfaring med et lite dusin digitale kompaktkameraer (og kan derfor ikke uttale meg på vegne av hver og en modell som er laget), men likevel mener jeg at markedet ikke trenger mer av det samme. Det som virkelig trengs er modeller som fungerer på betjeningsmessig viktige punkter, har kjapp utløserespons, har gode søkerfasiliteter og har optikk som gir fotografiske variasjonsmuligheter.
Jeg aner ikke hva det koster å utvikle og bygge opp en produksjonslinje for et nytt kamera, men jeg er ganske sikker på det er betydelig mer enn det koster å utvikle en god, optisk søker. Jeg ser nemlig ikke poenget med å bygge inn en optisk søker som er så dårlig at den faktisk ikke er brukbar, da er den jo bare en fordyrende kostnad. Hva merkostnaden er for å få et kompaktkamera til å eksponere i samme øyeblikk som utløseren trykkes ned, vet jeg heller ikke, men så veldig mange hundrelappene ekstra kan det umulig være snakk om. Hvorfor alle kompaktkameraprodusentene har slik forunderlig fidus til fireveisvelgeren er også uforståelig, dagens miniatyriserte løsning er nemlig (etter min oppfatning) alt for puslete. Dessuten forstår jeg ikke hvorfor det er påtrengende å levere en trang televinkel på bekostning av god lysstyrke som gir større fotografisk fleksibilitet. Jeg er faktisk villig til å betale både to og tre tusen kroner ekstra for å få et kompetent kompaktkamera. Først og fremst er det en optisk søker som har 100% dekning som viser lukker, blender og ISO, og som fungerer når kameraet er satt til MF (manuell fokusering) som står høyest på ønskelisten. Men også "instant" utløserrespons og større knapper med tydeligere kneppunkt er ønskede forbedringer. I mellomtiden får jeg trøste meg med et halvt dusin rammesøkerkameraer fra 70-tallet. Alle disse museumsgjenstandene har store, optiske søkere med avstandsmåling, er vesentlig mer brukervennlige, har kjappere betjeningsrespons enn dagens "flashy" kompaktkameramodeller. Flere av dem har dessuten ekstraordinært lyssterk optikk i forhold til filmrutens formatet.
Kamerahuset i seg selv har ingen (direkte) innvirkning på det bildetekniske resultatet. Det er det kombinasjonen objektiv-bildebrikke som har. Selve kamerahuset er bare et avstandsstykke mellom objektivet og bildebrikken. Det er ingen tvil om at det er mulig å ta bilder med flott kvalitet med dette kameraet. Til tross for at Canon helt sikkert ikke prøver å lage et kamera som vil konkurrere direkte med deres egne speilreflekskameraer, kan Canon likevel utilsiktet ha plassert G1X på en måte som gjør at mange potensielle 650D-kjøpere vil se på G1X i stedet. Canon fortjener nemlig ros for at de prøver å lansere noe genuint annerledes i det ellers relativt ensartede kompaktkameramarkedet.
Canon skriver dette et sted: "Med programmet Høyhastighetsserie HQ kan du fange svært rask handling ved 4,5 bilder/sekund i serier på 6 bilder med full oppløsning." Dette mener jeg er informasjon egnet til å gi et feilaktig bilde av kameraets bruksegenskaper, fordi disse formuleringene gir falske forhåpninger og kaster blår i øynene på potensielle kjøpere. Kameraet er nemlig ikke særlig egnet til å fange svært rask begivenheter i det hele tatt. Min erfaring er at kombinasjonen LCD-skjerm og bevegelig motiv, er noe nær en umulighet og sammen med en liten, men merkbar forsinkelse i utløserresponsen virker G1X ikke særlig "snappy". Kombinert med en seriehastighet som etter min vurdering minner mer om to enn fire bilder per sekund, er nok ikke G1X det mest egnede kameraet for hverken "action" eller sport.
Kameraet leveres riktignok med en optisk søker, men den er av simpleste sort og er uten praktisk nytteverdi. Der G1X etter min mening skårer aller best er i godt lys (på lav ISO) og i situasjoner med høye kontraster. Da er den filtekniske kvaliteten bemerkelsesverdig bra, og det er mulig å hente ut detaljer i både høylys og skygger som ikke i samme grad er mulig med mindre brikkeformat. Dersom man betrakter de filtekniske resultatene utelukkende basert på høye ISO-verdier, gir G1X derfor enestående resultater i kompaktkameraverdenen.
Betjeningsmessig gjør G1X en utmerket jobb. Men det snubler på et par helt essensielle punkter: For det første er det (med en pris på rundt 6.000,-) omtrent like dyrt som et fremragende og fullblods speilreflekskamera, og for det andre har det for treig respons på noen få, men vesentlige punkter. For det tredje er kameraet enten for stort eller så er objektivet for lyssvakt (avhengig av hva man prioriterer og synes er viktigst), og er man det minste interessert i å jobbe med de fotografiske særtrekkene som lyssterk optikk kan gi, vil ikke G1X være veien å gå i det hele tatt. Derfor har G1X utløst frustrasjoner i meg som burde vært unødvendige. Nå lytter nok ikke Canon etter råd fra meg, men etter min mening hadde G1X vært et mer spennende kamera hvis det hadde hatt bedre lysstyrke i teleenden, og en variant med bare en fast brennvidde med suveren lysstyrke (la oss si 20mm f/1,8) ville gitt kameraet mer karakter. Dermed ville det også blitt forvandlet til en direkte konkurrent til det vel ansette Fujifilm X100. På tross av mange fine kvaliteter synes jeg G1X mangler særpreg, og det kan være et problem i et marked der det finnes så utrolig mange alternativer.
På den ene siden fremholder Canon den store brikken og det nyutviklede objektivet, på den andre siden har likevel ikke G1X samme fotografiske kontrollen som et tradisjonelt speilrefleks utstyrt med mer lyssterk optikk. Paradoksalt nok er det antakelig Canon selv som tilbyr de sterkeste konkurrenter til denne modellen, og det på tre ulike flanker: Ønsker man et mer kompakt, men også rimeligere kompaktkamera, mener jeg at Canons eget G12 er et godt alternativ (se utfyllende begrunnelse litt nedenfor). Ønsker man et kamera med strålende AF, rask utløserrespons og potensial for selektiv fokus, er serien 550D/600D/650D (sammen med et par rimelige, faste objektiver) veien å gå. Og ønsker man litt av begge deler, tror jeg at Canon sitt nylig lanserte M-system med utskiftbar optikk kan være et lykkeligere valg (uten at jeg kan påberope meg egenerfaring med systemet) enn G1X. Alternativt kan man selvsagt ta en titt på kompaktkameraer fra andre produsenter. Personlig synes jeg at Fujifilm X10 (presentert i forrige Skråblikk) er et godt alternativ hvis man ønsker seg et kapabelt kompaktkamera: X10 er betraktelig rimeligere, det er merkbart mindre og det tilbyr (hvis man utnytter objektivets gode lysstyrke) i realiteten de samme fotografiske og (nesten) de samme filtekniske kvalitetene.
Bildet over viser G12. Denne modellen er G1X sin forløper og lillesøster. Har man bare behov for kun ett kamera, er G1X et glimrende valg. Men til under halve prisen av G1X er G12 antakelig et mer hensiktsmessig valg hvis man ønsker å ha et kompakt kompaktkamera som kan erstatte speilreflekskameraet i visse situasjoner. G12 har et objektiv som er mindre, mer kompakt, men som likevel har litt større rekkevidde (5x zoom mot G1X sin 4x zoom) og 2/3 trinn bedre lysstyrke i televinkelområdet. G12 har i tillegg automatisk, innebygget frontdeksel. G12 er dessuten 150 g lettere. Fordi objektivet blir vesentlig mindre når det "foldes sammen", går det også lettere ned i små lommer. G12 har dessuten en nærgrense som Canon oppgir til "1cm" (men som jeg vil anta i realiteten er rundt 10cm=avstanden fra motivet til bildebrikkens overflate). Eget hjul for ISO, i tillegg til eget hjul for eksponeringskompensasjon, gjør at man med G12 har ennå mer direkte kontroll med innstillingene, og alt i alt mener jeg at G12 faktisk har en litt bedre betjenings-layout enn G1X. Imponerende. G12 har imidlertid f/8 som minste blender, mens G1X kan knipe sammen lukkeren ytterligere to trinn til f/16. G1X har også minst to ekstra brukbare ISO-trinn, og disse to forholdene gir selvsagt G1X en større bruksmessig fleksibilitet i forhold til ulike lysforhold. I parentes: (G12 er nå i ferd med å bli byttet ut med en ny modell som heter G15, men det koster nesten like mye som G1X.)
Det er først og fremst G1X sin underdimensjonerte, informasjonsløse, optiske søker som trekker ned helhetsinntrykket for meg. Men også objektivets dårlige lysstyrke er et viktig ankepunkt mot dette kameraet. Med en optisk søker som hadde dekket 100% av motivutsnittet og som hadde vist info om fokus, blender og lukker ville G1X vært et mer anvendelig kamera. Og hvis det i tillegg hadde vært utrustet med et mer lyssterkt objektiv som ga muligheter for tydeligere skille mellom hva som var skarpt og hva som var uskarpt, ville det hatt flere fotografiske muligheter. Hvis man ønsker fleksibiliteten til lyssterk optikk, hvis man er avhengig av rask AF, hvis man elsker raske serieopptak eller hvis man foretrekker en god, optisk søker så er det nok naturlig å vurdere ikke bare andre kompaktkameramodeller, men faktisk vurdere det svært gode tilbudet av ulike speilrefleksmodeller.
Det er en selvfølge at ulike fotografer har ulike preferanser og ulike fotografiske behov. Derfor regner jeg det som høyst sannsynlig at enkelte antakelig vil synes at jeg har gitt søkerens manglende kvaliteter for stor oppmerksomhet og lagt for mye vekt på objektivets manglende lysstyrke. Det får stå sin prøve, personlig mener jeg søkeren er det viktigste redskapet til å kontrollere opptaket før jeg trykker på utløseren, og objektivets lysstyrke det viktigste redskapet til å kunne variere det fotografiske uttrykket gjennom å utnytte varierende dybdeskarphet. G1X er ikke et dårlig kamera, tvert i mot er det et flott kamera. Det gjør nemlig en hel del ting svært bra, men jeg synes (kanskje nettopp derfor) at det forsøker å gape over litt for mye på en gang.
Å ha en brikke på 14x19mm er absolutt ikke hverdagskost for et digitalt kompaktkamera, og G1X leverer fra seg RAW-filer i klasse med mange DSLR-modeller. Dersom man klarer å overse manglene ved den optiske søkeren, er tålmodig når man betjener utløseren, er uten interesse for nærfotografering og bruker kameraet på måter der dybdeskarphet ikke har noen direkte innvirkning på det fotografiske uttrykket, er G1X et tiltalende kamera For dem som liker god betjeningsmessig kontroll også på et kompaktkamera, kan det være fornuftig å kikke nærmere på G1X. Når G1X i tillegg gir fra seg stålende filkvalitet på ISO-verdier uoppnåelig for andre kompaktkameraer, har dette kameraet et fundament som gjør at det klarer å forsvare sin eksistensberettigelse. November 2012 Geir Brekke
