NULL SYV - appendix til artikkelen "eksponering til RAW"

July 28, 2015

Bakgrunn: 

Etter at jeg tok Aperture i bruk og begynte å fremkalle RAW-filene selv, la jeg merke til at RAW-filen inneholdt bildeinformasjon som var skjult, selv om bildet ved første øyekast så ut til å ha utbrente områder. 

Det jeg oppdaget var i prinsippet følgende: Ved å eksponere så lyst som mulig gjennom aktiv bruk av eksponeringskompensasjon kunne jeg kontrollere støy og korning, også på høy ISO. I denne prosessen oppdaget jeg at om histogrammet klatret litt på høyre vegg så var det ingen krise, det kunne lett kontrajusteres i RAW-fremkalleren slik at høylysene (nesten alltid) var inntakte. 

Dette syntes jeg var svært spennende, ikke minst fordi de fleste råd jeg kom over anbefalte å bruke lavest mulig ISO og være påpasselig med eksponere slik at histogrammet hadde god avstand og ikke klatret på høyre vegg. 

Ut fra all klaging på støy som ble formidlet ulike steder kunne det virke som digitalkameraet var ubrukelig på høye ISO-verdier. Dette stemte ikke med mine egne vurderinger. Jeg lurte derfor på om det var forskjell på ulike kameraer eller om det var mulig å påvirke støy og korning gjennom en lys eksponeringspraksis. 

Metode: 

Med egne visuelle oppdagelser som utgangspunkt laget jeg et oppsett for en eksponeringsrekke som kunne gi meg opptak eksponert etter et gitt, repeterbart system som kan beskrives på denne måten: 

Eksponering: 

1. To ulike motivutsnitt, ett med store kontraster (solskinn), ett med normale kontraster (overskyet). 
2. Fem eksponeringsrekker på ISO200, ISO400, ISO800, ISO1600, ISO3200. 
3. Hver eksponeringsrekke består av -1,3EV, -0,7EV, OEV (lysmålerens verdi), +0,7EV, +1,3EV og +2,0EV. 
4. RAW-filene lastes inn i RAW-fremkalleren der de får normale fremkallingsparametre (inkl. oppskarping). 
5. Opptakene gis en kontrajustert eksponeringsverdi, slutteksponeringen blir samlet OEV for alle opptakene. 

Fremkalling/vurdering: 

A. Opptakene studeres først i fullskjermvisning. 
B. Mindre detaljer blir undersøkt ved 100% skjermvisning. 
C. Enkelte av opptakene skrives ut til A3+ eller A2 
D. Enkelte detaljutsnitt skrives ut som 72dpi til A4. 

I de aller fleste tilfellene er eksponeringen utført ved å bruke lysmåleren på Evaluert, ved å ha kameraet i blendermodus (A) og ved å justere kompenseringen med +/--knappen. 

Hyptose: 

Etter å ha gjort mange enkeltobservasjoner kom jeg frem til noen generelle betraktninger og dristet meg til å formulere følgende allmenngyldig sammenfatning: 

• Et typisk ISO800 0EV-opptak har omtrent samme kornstruktur som et typisk ISO1600    +0,7EV-opptak. 
• Et typisk ISO400 -0,7EV-opptak har omtrent samme kornstruktur som et typisk ISO800  0EV-opptak. 
• Et typisk ISO1600 +0,7EV-opptak har forbausende lik kornstruktur som et typisk ISO400  -0,7EV-opptak. 

I starten av undersøkelsene hadde jeg kun tilgang på mine egne to kameraer. Jeg bestemte meg derfor for å "samle inn" RAW-opptak fra andre kameraer. Dette ble gjort på ulike måter. Etter hvert har dette gitt meg tilgang til (noenlunde) systematisk eksponerte RAW-opptak fra et par dusin ulike kameraer. 

Denne induktive (observasjonsbaserte) generaliseringen har nå modnet så pass at det er på tide å gå den litt nærmere, og litt nøyere, etter i sømmene. 

Hensikten med denne artikkelen er å undersøke dette forholdet mer systematisk. 

Praktisk gjennomføring: 

Før jeg presenterer bildeeksempler vil jeg gjerne gjennomgå den metodiske fremgangsmåten som er benyttet. Jeg har valgt å bruke Lightroom til å fremkallle alle opptakene. Dette valget er det flere årsaker til. Den viktigste er at Lightroom er en generell fremkaller som kan fremkalle alle RAW-filene jeg har tilgjengelig. Samtidig er Lightroom den mest utbredte RAW-fremkalleren, dermed gir dette den åpenbare fordelen at flest mulig kan etterprøve og studere det jeg beskriver med egne opptak og på egen computer. 

Sammen med beskrivelsen av eksponeringsrekkene (beskrevet over) er dette en metode som hvem som helst (selv) kan utføre på en enkel og rask måte. Dermed er det mulig å etterprøve alt som (be)skrives i denne artikkelen ved å bruke eget kamera. 

For at sammenligningsgrunnlaget skal være så nøytralt som mulig er filene fremkalt på en så entydig og nøytral måte som mulig. Under går jeg gjennom de innstillingene som jeg har valgt å bruke i Lightroom: 

Normalt står hvitballansen på "As shot". Jeg har valgt å la den være der den er. I de tilfellene det har vist seg at pareksponeringene har litt ulik fargeballanse har jeg likevel justert den slik at fargeballansen er identisk for høyre og venstre utsnitt. 

Ideelt sett burde hvitballansen hatt samme verdi for alle eksemplene. Det kunne imidlertid gitt uønsket fargestikk i enkelte tilfeller, ergo mitt valg.

Black er satt til 0 (ned fra 5 som er Default) 

•Brightness er satt til 50 (samme som Default). 

•Contrast er satt til 0 (ned fra 25 som er Default). 

Den eneste parameteren som er justert er Exposure, og da kun som kontrajustering i forhold til valgt eksponeringskompensasjon. 

Her vises innstillingene under Presence. Disse verdiene er identiske i alle eksempelbildene i denne artikkelen. 

Jeg har valgt Medium Contrast for tonekurven, verdiene forøvrig er nullstilt og nøytrale. Dette gir en merkbar, men likevel beskjeden økning av kontrastene i mellomtonene. 

I henhold til en ideell oppskarpingspraksis bør ulike motivtyper skarpes opp på ulike måter, oppskarpingen bør tilpasses og etterjusteres i henhold til støy/korning og oppskarping bør være ulik for kameraer med ulik oppløsning.

I denne sammenheng har jeg valgt å skarpe alle opptakene med de samme parametrene (vist over). Dette gir det mest entydige sammenligningsgrunnlaget, ikke minst fordi alle eksemplene er en presentasjon av 100%-utsnitt og i denne sammenheng uavhengig og fristilt fra brikkens totale oppløsning. 

Jeg har (i denne sammenhengen) valgt å nullstille Noise Reduction, dette gir etter min vurdering det mest entydige og nøytrale sammenligningsgrunnlaget. 

Utsnittene eksporteres som JPG i sRGB, kvalitet er satt til "75". 

Ved eksport ut av Lightroom navngis JPG-filene med både kamera, ISO-verdi og kompenseringsverdi. Det gir en enkel og entydig filoversikt. Typisk filnavn blir 5D_ +0,7EV _ISO800.JPG, D90_0EV_ISO3200.JPG etc. og de ulike eksemplene er lett å identifisere i etterkant. 

Ved eksport er "Output Sharpening" satt til "Screen" og "Standard". 

Parallellutsnittene velges ut og monteres sammen i en Photoshop-fil som er 780 piksler i bredden (tilsvarer visningsstørrelsen til bildene i artiklene på foto.no). De ulike JPG-utsnittene kan dermed "limes" inn uten behov for ekstra tilpassing av størrelse, ergo ingen skalering. 

• All relevant bildetekst skrives inn i denne Photoshop-filen. 

• Det ferdige oppsettet lagres som en PSD-fil med alle lag inntakt, noe som muliggjør rask  og enkel korreksjon. 

• Der etter flates Photoshopfilen og lagres som JPG i sRGB med kvalitet satt til "11". 

Det gis hverken ekstra oppskarping, ekstra kontrastøkning av mellomtoner eller økning av fargemetning i denne tilretteleggingsfasen. Det ville gitt litt ekstra "smell", men samtidig ville det rokket ved ønsket om et nøytralt sammenligningsgrunnlag. 

I siste kapittel er det en gjennomgang av ulike unøyaktigheter som kan ha betydning for vurderingen.

Hvorfor "NULL SYV": 

Hypotesen sier at en kompenseringsendring på 0,7EV oppveier korningen tilsvarende ett helt ISO-trinn. Dermed kan man si at hypotesen opererer med faktoren 0,7:1=0,7. 

Denne faktoren har vært styrende for sammensetningen av eksemplene i denne artikkelen, noe som betyr at endringen av ISO og endring av kompensering mellom venstre og høyre utsnitt står i forholdet 0,7:1. 

 

ISO800 versus ISO1600

 

Bildene under har parvis ulik ISO-verdi. Høyre versjon har ett trinn høyere ISO, men i tillegg har det en kompensering på +0,7EV. Venstre versjon har altså fått 0,3EV mer lys enn høyre versjon, samtidig er histogrammet i høyre versjon forskjøvet 0,7EV mot høyre (i forhold til venstre versjon). 

I etterkant er høyre versjon kontrajustert i RAW-fremkalleren. Dermed fremstår begge versjonene like lyse. 

Eksemplene er satt sammen for å studere hvilke forskjeller mindre lys, men bedre digitaloppløsning gjør for støy, korning, toneforløp, kontraster, kantskarphet og detaljering.

Eksemplene over har en basiseksponering til venstre og en plusskompensert eksponering med ett trinn høyere ISO til høyre. 

Eksemplene under har en minuskompensert eksponering til venstre og en basiseksponering med ett trinn høyere ISO til høyre.

 OSO1600 versus 3200

 

Bildene i dette kapittelet er satt sammen for å studere hvilke forskjeller mindre lys, men bedre digitaloppløsning gjør for støy, korning, toneforløp, kontraster, kantskarphet og detaljering. 

Forskjellen i forhold til forrige kapittel er at eksemplene nå har ett helt trinn høyere ISO.

Eksemplene over har en basiseksponering til venstre og en plusskompensert eksponering med ett trinn høyere ISO til høyre. 

Eksemplene under har en minuskompensert eksponering til venstre og en basiseksponering med ett trinn høyere ISO til høyre.

ISO800 versus ISO3200

 

Bildene i dette kapittelet har parvis ISO-verdier som har en forskjell på to hele trinn. 

Venstre versjon er minuskompensert 0,7EV mens høyre versjon er plusskompensert 0,7EV. Venstre versjon har dermed fått 0,7EV mer lys enn høyre versjon mens histogrammet i høyre versjon er forskjøvet 1,4EV mot høyre i forhold til venstre versjon. 

Denne forskjellen er kontrajustert i RAW-fremkalleren slik at begge versjonene ser like lyse ut. 

Igjen er eksemplene er satt sammen for å studere hvilke forskjeller mindre lys, men bedre digitaloppløsning gjør for støy, korning, toneforløp, kontraster, kantskarphet og detaljering.

ISO3200 versus ISO3200

 

Bildene i dette kapittelet har parvis samme ISO-verdi. Høyre versjon har imidlertid fått 0,7EV mer lys enn venstre versjon. Denne forskjellen er kontrajustert i RAW-fremkalleren slik at begge versjonene er like lyse. 

Disse eksemplene er satt sammen for å studere hvilken betydning denne endringen i lys uten å endre ISO utgjør for støy, korning, toneforløp, kontraster, kantskarphet og detaljering. Dermed tjener bildene i dette kapittelet som referanse for bildene i de øvrige kapitlene. 

Dette kapittelet viser det grunnleggende budskapet jeg prøver å få frem: 

Ved å utnytte RAW-filens eksponeringstoleranser i høylysene (ved å eksponere så lyst som mulig) kan korning og støy holdes i sjakk, også på høy ISO. Som eksemplene under viser så gir en forskjell på relativt beskjedne 0,7EV en tydelig forskjell.

 

Oppsummering

Intensjon: 

Denne artikkelen har som hovedmål å undersøke støy og korning i opptak tatt på en gitt ISO opp mot samme motivutsnitt tatt med 1,0EV høyere ISO, men med et 0,7EV høyrejustert/plusskompensert histogram. 

Forhåpentligvis klarer eksemplene å tydeliggjøre hvilken sammenheng det er mellom bruk av både pluss- og minuskompensering i eksponeringsøyeblikket vurdert mot støy, korning, kantskarphet, toneforløp og detaljering i det ferdig fremkalte bildet.

Unøyaktigheter: 

Nesten alle opptakene er tatt håndholdt. Det gjør at det kan være avvik når det gjelder plassering av skarphetsplan i opptakene fordi kameraet enten har beveget på seg mellom opptakene eller fordi autofokus har endret plassering av fokus fra det ene opptaket til det neste. 

Enkelte opptak på lav ISO kan ha en viss uskarphet på grunn av lang eksponeringstid som skyldes bevegelse av kamera. 
•
En del av opptakene er av vegetasjon, busker og trær. 

Da kan det avvike hvilke deler av bladverket som er skarpt og hva som er uskarpt på grunn av at vinden har beveget vegetasjonen mellom opptakene. 

Det gjør også at det i samme motivutsnitt kan være avvik i bakgrunnens tone- og fargeforløp fordi den delvis har endret seg fra det ene opptaket til det neste. 

•••
En del av opptakene fremstår enten som litt mørke, litt lyse, litt kontrastfattige og/eller litt kontrastrike. 

Dette skyldes at alle opptakene har samme fremkallingsparametre (bortsett fra kontrajustering av eksponeringen). Dette betyr at en god del av eksempelbildene vil trenge en etterjustering for å fremstå i all sin prakt. En slik individuell fremkallingsmetode vil imidlertid ikke gi et nøytralt sammenligningsgrunnlag. 

••
Det er også viktig å huske på at et 100%-utsnitt fra en 24Mp-fil utgjør et relativt mindre utsnitt av hele bildet enn et 100%-utsnitt fra en 12Mp-fil. I praksis betyr dette at korning på pikselnivå gir mindre utslag (blir mindre synlig) på en utskrift fra et opptak med 24Mp enn fra et opptak med 12Mp (forutsatt samme utskriftstørrelse). 

••• 
Disse punktene peker på hvilke utfordringer man står overfor nå kvaliteten i RAW-filen skal undersøkes og sammenlignes. Små unøyaktigheter i metode kan gi seg uønskede utslag som igjen påvirker vurderingen. Forhåpentligvis vil alle eksemplene vurdert som helhet gi en valid pekepinn på om hypotesen fremsatt i første kapittel holder vann ... eller ikke holder vann ... 

Hensiktsmessighet: 

Jeg vil påpeke at å studere 100%-utsnitt (slik jeg gjør i denne artikkelen) på mange måter, og av ulike årsaker, er noe nær meningsløst. 

For det første mener jeg at den tekniske kvaliteten til et fotografi bør studeres i samme format som det skal presenteres i. Av og til er det en A2-utskrift som er målet, andre ganger er det publisering på web som er bruksområdet. Et opptak som teknisk er for dårlig for en A2-utskrift kan for eksempel utmerket godt tåle å vises i 900x600 piksler på skjerm. 

For det andre tilsvarer det å studere et 100%-utsnitt med nesen tett opp i skjermen det samme som å se på et bilde som er anslagsvis 1,5x1,0m i full størrelse. En naturlig betraktningsavstand bør være minst det samme som bildets diagonal, det man henger seg opp i ved å studere et 100%-utsnitt behøver ikke å ha relevans for helheten i det hele tatt. 

For det tredje er det ikke sikkert at alle bilder skal være helt støyfrie eller trenger et toneforløp som er totalt uten korning. For meg handler fotografiet (først og fremst) om visuell formidling. Da inngår det tekniske aspektet kun som en del av helheten og av og til kan kraftig korning være med og understreke bildets innhold og komposisjon.

Oppfordring: 

Det sentrale med denne artikkelen er å vise hva man kan forvente når det gjelder korning og hvordan man på enkelt vis kan påvirke dette ved å ta kontroll over eksponeringen. 

Ved å beskrive metode, vise innstillinger og forklare praktisk gjennomføring er tanken at alle selv kan utføre de samme undersøkelsene hjemme "på kjøkkenbenken" med eget kamera og med egen RAW-fremkaller. 

Ved å vise frem et knippe 100%-utsnitt håper jeg at alle som blar seg gjennom artikkelen klarer å gjøre seg opp en egen mening når det gjelder sammenhengen mellom ISO-verdi, kompenseringsverdi og korning. Jeg vil likevel avslutningsvis oppfordre alle som leser denne artikkelen om selv å utføre tilsvarende undersøkelser med det kameraet som er for hånden. Send gjerne egne resultater til undertegnede, denne artikkelen kan med fordel kompletteres med ennå flere eksempler. 

 

Alle typer tilbakemeldinger, kommentarer og eksempelbilder ønskes :)

 

Please reload

Featured Posts

Skråblikk: Noen tilbakeblikk

July 31, 2015

1/7
Please reload

Recent Posts

July 28, 2015

June 10, 2015

May 12, 2014

Please reload

Archive
Please reload

Search By Tags